Skriftlig spørsmål fra Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1043 (2015-2016)
Innlevert: 04.05.2016
Sendt: 04.05.2016
Besvart: 12.05.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingebjørg Amanda Godskesen (Uav)

Spørsmål

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP): Mener helseministeren at ernæringsfysiologer er en viktig del av det totale helsetilbudet i landet og på hvilken måte har regjeringen i så tilfelle tatt grep for å ta i bruk kunnskapen denne yrkesgruppen besitter?

Begrunnelse

Jeg har blitt kontaktet av en ung kvinne med ernæringsfysiologisk utdannelse.

Hun viser til at til tross for dagens overflodssamfunn og økende tendenser til livsstilsykdommer er ikke ernæringsfysiologer nevnt med et ord i Meld. St. 26 (2014-2015) - Fremtidens primærhelsetjeneste og lurer på hvorfor det er slik.

Hun skriver videre at hun etter endt utdannelse ble oppmerksom på hvor lite det satses på forebygging. Sykdommene og helsebelastningene som har sammenheng med et velstandskosthold er først og fremst hjerte- og karsykdommer, overvekt og fedme, diabetes type 2, mage-tarm sykdommer og visse kreftformer. Andre viktige faktorer er inaktivitet, røyking, alkoholforbruk, arv, kjønn, alder og andre ytre miljøforhold. Hun konkluderer med at det som i hvert fall er felles for disse livsstilsykdommene er at de er lettere å forebygge enn å behandle!

Så hva gjør en ernæringsfysiolog?

I henhold til «Utdanning.no» i regi av Kunnskapsdepartementet vil du som klinisk ernæringsfysiolog hjelpe mennesker til å få bedre helse ved å gjøre dem bevisst på hva de spiser og hvilke næringsstoffer de får i seg. En klinisk ernæringsfysiolog undersøker, stiller diagnoser og veileder om forebygging og behandling av kostholdsrelaterte sykdommer og tilstander som påvirker blant annet omsetning og behov for næringsstoffer. Utdannelsen går over 3 år (bachelor) med mulighet for videreutdannelse i 2år som fører til mastergrad.

I følge Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (Aa-registeret) ved NAV finnes det i Norge pr. i dag 222 årsverk for klinisk ernæringsfysiolog fordelt på 88 offentlig og private bedrifter fortrinnsvis innen sykehussektor. Svært få i primærhelsetjenesten.

Når vi vet at vi også står foran en stor økning av antall eldre i årene som kommer og at hovedfokuset for bærekraftige kommuner må være forebygging og folkehelse undrer jeg meg på hvorfor ernæringsfysiologer i følge mine kilder ikke er en del av denne satsningen i primærhelsetjenesten.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: La meg innledningsvis si at en kunnskapsbasert tilnærming til ernæring er viktig i et folkehelse-, primærhelse- og spesialisthelsetjenesteperspektiv. Ernæring som kompetanseområde er derfor omtalt både i Meld St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter og i Meld. St 26 (2014-2016) Fremtidens primærhelsetjeneste. Det er også tatt opp i oppdragsdokumentene til regionale helseforetak og fra 2015 er ernæring innført som et nytt innsatsområde i pasientsikkerhetsprogrammet.

I de nevnte meldingene vises det til arbeidet med oppfølging av Kunnskapsdepartementets Meld. St 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Der er behovet for å styrke kunnskapen om blant annet ernæring innenfor de helse- og sosialfaglige utdanningene tydeliggjort, sammen med tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang på kliniske ernæringsfysiologer. Det er i de senere år økt studiekapasitet ved masterutdanninger for klinisk ernæring ved universitetene i Bergen og Oslo, og i 2015 bevilget midler til å etablere et nytt masterstudium i klinisk ernæring ved universitet i Tromsø. For å bidra til et faglig sterkt tjenestetilbud, og å bidra til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent personell, har Regjeringen også etablert en egen plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling, Kompetanseløft 2020.

I Primærhelsemeldingen understrekes viktigheten av å ha kliniske ernæringsfysiologer tilsatt i kommunene fordi deres kompetanse er sentral for å oppnå målene om reduksjon i forekomst av ikke-smittsomme sykdommer, underernæring og andre ernæringsrelaterte sykdommer og plager. I tillegg vil kliniske ernæringsfysiologer kunne være viktige bidragsytere i tverrfaglige team innen pasient- og pårørendeopplæring og som ressurs for annet helsepersonell. De vil også kunne bidra i kommunenes folkehelsearbeid og samfunnsplanlegging. Det vil imidlertid også være andre måter å bedre ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten på, blant annet gjennom kompetanseheving av de som i dag jobber i tjenesten og gjennom faglige retningslinjer og veiledere.

Forebygging er viktig og Norge har forpliktet seg til å følge opp WHOs globale mål om reduksjon i forekomst av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025. Et av feltene som krever innsats er å bedre ernæring. Dette er grundig beskrevet i folkehelsemeldingen.

I 2012 fikk RHF i oppdrag å sørge for at dokumentasjon på ernæringsstatus og oppfølgingsbehov følger med pasienten ved flytting til et annet tjenestenivå eller mellom behandlingsenheter. I Oppdragsdokumentet for 2013 ble RHF bedt om å etablere en overordnet ernæringsstrategi i tråd med anbefalinger og faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet og "Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten" som ble utarbeidet i 2012. I 2015 ble det besluttet at ernæring skal innføres som et nytt innsatsområde i pasientsikkerhetsprogrammet. Ulike utdanninger retter seg inn mot ernæringsområdet. For Helse- og omsorgsdepartementet er det av pasientsikkerhetshensyn også viktig at pasienter er klar over forskjellen på autorisert helsepersonell innen området og personer som ikke er autorisert.

Omtale i Folkehelsemeldingen, Primærhelsemeldingen og ovenfor spesialisthelsetjenesten med hensyn til viktigheten av en kunnskapsbasert tilnærming til ernæringsfeltet, tydeliggjør at satsning på ernæring er et av flere tiltak som må fremmes for få høy kvalitet på helsetjenestene. Økningen i utdanningskapasiteten for kliniske ernæringsfysiologer og satsning på skolering av annet helsepersonell i ernæring, vil bidra til en ytterligere styrking av dette arbeidet.