Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1052 (2015-2016)
Innlevert: 06.05.2016
Sendt: 06.05.2016
Besvart: 12.05.2016 av kulturminister Linda C. Hofstad Helleland

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Kan en kommersiell aktør som inngår midlertidig avtale med staten som kun dreier seg om plassering av hovedkontor og nyhetsproduksjon kalles en allmennkringkaster?

Begrunnelse

Begrepet ”allmennkringkasting” kommer fra det engelske ”public service broadcasting”. Altså kringkasting av et bredt programtilbud som hele befolkningen kan ta del i. I den nye midlertidige avtalen som Kulturdepartementet nå har utlyst har departementet fjernet de fleste innholdskrav i dagens avtale om kommersiell allmennkringkasting.

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda C. Hofstad Helleland: Forståelsen av begrepet "allmennkringkasting" har utviklet seg over tid, i takt med politiske, teknologiske og økonomiske endringer. På et felleseuropeisk nivå er det lagt til grunn at begrepet rommer innhold som bidrar til å oppfylle sosiale, kulturelle eller demokratiske behov i samfunnet. Både EU og Europarådet opererer med en slik overordnet definisjon av begrepet. Kravene som stilles til allmennkringkastere kan variere fra land til land, og fra allmennkringkaster til allmennkringkaster. Tradisjonelt har kommersielle allmennkringkastere blitt underlagt langt færre forpliktelser enn offentlige allmennkringkastere. Forpliktelsene som følger av TV 2s avtale med staten er for eksempel lang mindre omfattende enn de forpliktelsene som er pålagt NRK. Begrepet er altså dynamisk, og kan romme et vidt spektrum innhold av innhold, herunder brede og smale programtilbud for hele befolkningen. Nyhetsformidling kan sies å ligge i selve kjernen av begrepet, og nyheter er en fellesnevner i de fleste allmennkringkastingsoppdrag.

I den midlertidige avtalen regjeringen har kunngjort har vi begrenset forpliktelsene til daglige nyhetssendinger og egne nyhetsproduksjoner med base i en sentral nyhetsredaksjon i Bergen. Endrede medievaner og endringene i mediemarkedet gjør at vi ikke lenger ønsker å stille andre krav til produksjon av allmennkringkastingsinnhold. Den midlertidige avtalen gir på ingen måte uttrykk for regjeringens syn på hva en mer permanent avtale eventuelt skal inneholde. Utformingen av en slik avtale vil blant annet bero på en politisk vurdering av hvilke elementer det vil være ønskelig å inkludere. Utgangspunktet for EØS-retten på dette feltet er at det enkelte land har en vid skjønnsmargin til å definere hva som skal inkluderes i et allmennkringkastingsoppdrag. Departementet vil ha en grundig dialog med EFTAs overvåkningorgan om dette og andre aktuelle spørsmål knyttet til kommersiell allmennkringkasting.

Jeg viser for øvrig til at jeg på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget om dette spørsmålet i løpet av 2016.