Begrunnelse

Oslo universitetssykehus HF har igangsatt planleggingen av ny sykehusstruktur for Oslo. I januar 2016 vedtok styret å gå videre med arbeid med et større sykehusbygg i forlengelsen av dagens Rikshospital på Gaustad, modernisering av Radiumhospitalet og opprettelse av et nytt lokalsykehus på tomten for gamle Aker sykehus. Uten å ta stilling til alle detaljer ved OUS' planer, fremstår hovedgrepene i forslaget som fornuftige og fremtidsrettede.
Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for å prioritere mellom ulike investeringsprosjekter i regionen, planlegge disse og beslutte igangsetting av enkeltprosjekter. I den nylig vedtatte ”Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019)” heter det imidlertid at ”etter en viss tid i planleggingen av større investeringsprosjekter skal de regionale helseforetakene legge fram resultater og vurderinger for departementet, sammen med ekstern kvalitetssikring.” Det må forstås som at det finnes et politisk handlingsrom for å få fortgang i viktige prosesser, dersom det er behov for det.
Investeringer i størrelsesorden 40 milliarder, som det her er snakk om, og prosjekter av et slikt omfang, har åpenbart nasjonale proporsjoner. Oslo er i rask vekst, og har stort behov for å øke kapasiteten i sykehustilbudet. Spesielt viktig er dette i Groruddalen, hvor befolkningen de senere årene har hatt Ahus i Lørenskog kommune som lokalsykehus. Spørsmålet om utbygging på Aker bør kunne avklares raskt.
Arbeidet med reguleringsplaner vil også kreve samordning på kommunalt og statlig nivå. Det er også viktig fordi fremtiden for Oslo Universitetssykehus må ses i sammenheng med ny storbylegevakt, som må realiseres i samarbeid mellom den statlige spesialisthelsetjenesten og kommunen.