Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1080 (2015-2016)
Innlevert: 11.05.2016
Sendt: 11.05.2016
Besvart: 23.05.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): I 2014 gjorde ME-foreningen en undersøkelse om medlemmers møte med NAV. 50 pst. oppga dårlige erfaringer. Mange sa de hadde blitt sykere på grunn av vanskelig kommunikasjon med NAV. De viste til liten kunnskap om ME hos saksbehandlerne, slik at ME ikke ble anerkjent som en alvorlig, invalidiserende sykdom. NAV lovte å studere rapporten grundig.
Hvilke tiltak har NAV iverksatt for å gi ME- og andre fatiguepasienter den individuelle behandlingen de har krav på?

Begrunnelse

Undersøkelsen gjaldt ME-pasienter, men også andre brukere med "diffuse" lidelser viser til det samme. Særlig ble perioden på arbeidsavklaringspenger (AAP) opplevd vanskelig, men også overgangen fra AAP til uførepensjon. Ofte nevnte forhold var: Liten kunnskap om/dårlig holdning til ME som en alvorlig, invalidiserende sykdom, press på arbeidsutprøving/kurs ut over egen tålegrense, med forverring av sykdommen som resultat, stor usikkerhet om utfallet av søknader, som også bidro til forverring av sykdommen, vansker med informasjon, å fylle ut skjemaer og kommunisere med NAV. Få av dem som fikk saksbehandler med god kunnskap om sykdommen, rapporterte om slike erfaringer. Brukerne foreslo selv viktige forbedringer, som oppdatert kunnskap om ME på alle nivåer i NAV, ordninger bedre tilpasset kronisk sykes behov, slippe meldekort hver 14. dag, ikke pålegge aktiviteter som forverrer sykdommen, enklere kommunikasjon tilpasset kognitive problemer, ivareta hele familien.
Tanken bak AAP var å fjerne skillet mellom tidligere ordninger, som hindret en individuell oppfølging basert på brukernes behov.
Målet var at arbeidsavklaringsperioden ikke skulle vare lenger enn nødvendig for å få satt mottakeren i stand til å arbeide, eller å få avklart at personen oppfylte vilkårene for uførepensjon. Pr. 1. mars 2014 var likevel over 40 pst. av dem som ble overført til AAP i 2010, verken avklart til arbeid eller trygd. Det tyder på at intensjonen med AAP ikke er oppfylt. Undersøkelsen fra ME-foreningen kan tyde på at dette rammer en spesielt sårbar gruppe unødig sterkt. Det er derfor viktig å vite om og hvordan undersøkelsen er fulgt opp, slik NAV sa de skulle gjøre.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Jeg er gjort kjent med at Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjennomgått rapporten fra ME-foreningen. Direktoratet vil benytte tilbakemeldingene fra rapporten i sitt arbeid med å forbedre ytelser og tjenester til de aktuelle brukerne.
Flere av områdene som nevnes i oppsummeringen, er områder som Arbeids- og velferdsetaten allerede jobber med. Det gjelder blant annet ønsket om mer og bedre informasjon på nett og elektronisk kommunikasjon med etaten. Arbeids- og velferdsetaten tilbyr nå flere tjenester gjennom Ditt NAV, slik at det blir enklere både å søke om ytelser, kunne stille spørsmål og ha dialog med etaten. Dette vil bidra til at brukere får enklere og raskere saksbehandling.
Veilederne ved NAV-kontorene og andre som følger opp brukere, skal ha kompetanse til å møte og veilede personer som har behov for bistand til å komme i arbeid eller som trenger sosialfaglig råd og veiledning. Mange er av ulike årsaker i en vanskelig livssituasjon. Det kan imidlertid ikke forventes at veiledere ved NAV kontor har grundig kunnskap om enkelt-diagnoser. Jeg tror heller ikke det er nødvendig for å kunne gjøre en god jobb innenfor Arbeids- og velferdsetatens rammer. Arbeids- og velferdsetaten gjennomfører nasjonal opplæring for å styrke medarbeidernes veiledningskompetanse, slik at veilederne opparbeider seg gode ferdigheter i kommunikasjon og samhandling med bruker. Veilederne kan få bistand fra rådgivende overleger når det er behov for råd og veiledning om medisinske spørsmål.
Arbeids- og velferdsetaten skal behandle ME-pasienter på et individuelt grunnlag, på lik linje med andre brukere. For å avklare den enkeltes muligheter og behov skal det foretas en behovs- og arbeidsevnevurdering. I denne vurderingen skal det ikke kun ses på diagnose, men også på hvilke konsekvenser diagnosen eller de helsemessige utfordringene har for den enkeltes muligheter for arbeid og aktivitet. Utfra en helhetlig vurdering av den enkeltes muligheter og begrensninger sett opp mot etterspørselen i arbeidslivet, skal etaten i dialog med bruker vurdere hvilke aktiviteter som kan være aktuelle.
Ingen brukere har nøyaktig de samme utfordringer og behov, heller ikke ME-pasienter. Dette er bakgrunnen for at Arbeids- og velferdsetaten normalt ikke innretter tiltak mot enkeltgrupper. Det er heller ikke gjort på bakgrunn av rapporten fra ME-foreningen. De tiltak som iverksettes, har som mål å bedre ulike aspekter ved tjenesteutøvelse. For eksempel er direktoratet i gang med å undersøke hvordan de bedre kan kartlegge brukers muligheter bl.a. ved at bruker selv deltar i betydelig større grad. Gjennom prosjektet «Forenklet oppfølging» ønsker etaten å effektivisere, forenkle og ikke minst heve kvaliteten på den arbeidsrettede oppfølgingen. Det er et mål at dette også vil gi bedre brukermøter.
Representanten viser i sin begrunnelse for spørsmålet til at mange brukere i 2014 opplevde at de ikke ble avklart til arbeid eller trygd ved utløpet av fireårsperioden på AAP. For å komme tilbake til arbeid og aktivitet er det viktig at oppfølgings- og avklaringsarbeidet finner sted så raskt som mulig. Der det fortsatt er håp om at bruker kan komme ut i arbeid, kan det imidlertid være grunn til å forlenge oppfølgingen i stedet for at brukeren innvilges uføretrygd. I tillegg har mange avbrudd i perioden de mottar AAP, eller de mottar AAP i påvente av at krav om uføretrygd ble behandlet. Arbeids- og velferdsetaten har mål om å avklare så mange som mulig innenfor den ordinære fireårsperioden. Som varslet i Meld. St. 33 (2015-2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet, er Regjeringen for øvrig nå i gang med å gjennomgå ordningen med arbeidsavklaringspenger.