Skriftlig spørsmål fra Hadia Tajik (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1084 (2015-2016)
Innlevert: 11.05.2016
Sendt: 12.05.2016
Besvart: 23.05.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Hadia Tajik (A)

Spørsmål

Hadia Tajik (A): Kvifor gjer justisministeren framlegg om å innføre ei utviding av heimelen for kameraovervåking frå å berre gjelde bilete, til å no gjelde både lyd og bilete, utan at dette er drøfta eller gjort greie for i forarbeida – og kva er årsaka til at han ynskjer denne endringa?

Begrunnelse

Viser til Prop. 68 L (2015-2016) om skjulte tvangsmidler og endringsframlegga til § 202a femte ledd, andre setning, «Som kameraovervåking anses både overvåking med og uten mulighet for opptak av lyd- og bildemateriale».

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Begrepet kameraovervåking er behandlet i punkt 12.4 side 162-163 i Prop. 68 L (2015–2016). Her fremgår det at dagens regel om «skjult fjernsynsovervåking» i straffeprosessloven § 202 a speiler forbudet mot skjult kameraovervåking på offentlig sted i personopplysningsloven § 40. Forbudet skal forstås i samsvar med personopplysningsloven § 36 første ledd, som fikk sin nåværende utforming ved lov 20. april 2012 nr. 18. Ved nevnte lovendring ble begrepet «fjernsynsovervåking» erstattet med «kameraovervåking», og kameraovervåkingsbegrepet for øvrig søkt modernisert og gjort mer teknologinøytralt. Definisjonen av kameraovervåking i personopplysningsloven § 36 første ledd lyder nå slik:

«Med kameraovervåking menes vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende overvåkningskamera eller lignende utstyr som er fastmontert. Som kameraovervåking anses både overvåking med og uten mulighet for opptak av lyd- og bildemateriale. Det samme gjelder utstyr som lett kan forveksles med en kameraløsning.»

Under høringen etterlyste Oslo politidistrikt, med tilslutning fra Politidirektoratet, en definisjon av kameraovervåkingsbegrepet inntatt i straffeprosessloven § 202 a. Høringsinstansene mente at en slik definisjon burde fremgå av bestemmelsen selv, og ikke gjennom en henvisning til personopplysningsloven. Departementet sluttet seg til høringsinstansenes forslag.

Slik jeg leser spørsmålet fra stortingsrepresentanten er utgangspunktet en formodning om at vi med dette forslaget utvider kameraovervåking til også å gjelde lyd, slik at en ved å få kjennelse på kameraovervåking samtidig gis rett til opptak av lyd fra kamera. Til dette bemerkes at straffeprosessloven § 202 a, med dagens henvisning til personopplysningsloven, ikke har vært forstått slik at den gir noe større adgang til avlytting og opptak av lyd enn bestemmelsen om hemmelig avlytting ved tekniske midler (romavlytting) åpner for. Dette innebærer at vilkårene i straffeprosessloven § 216 m må være oppfylt hvis lyd skal tas opp sammen med bilde. Departementet har ikke ment å endre dette.