Skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1086 (2015-2016)
Innlevert: 12.05.2016
Sendt: 12.05.2016
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 19.05.2016 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Når vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med den vurdering statsminister Solberg varslet 9. april 2014 og med de endringsforslag det måtte være behov for i lys av den tyske forvaltningsdomstolens kjennelse, og sikre at dette området ikke skal være et lovtomt som, slik statsministeren advarte mot?

Begrunnelse

Etter at den tyske forfatningsdomstolen erklærte at EUs datalagringsdirektiv ikke var forenlig med den tyske forfatningen, sa statsminister Erna Solberg i spørretimen 9. april 2014 følgende på spørsmål om hva regjeringen ville gjøre når EU-direktivet ikke skulle implementeres i EØS-avtalen:

"Vi har altså tenkt å gå grundig igjennom dommen for å se om det er behov for å gjøre endringer i regelverket for datalagring, som vi vedtok her i april 2011. Det er viktig at vi har lovreguleringer på området lagring/ikke-lagring. Det er viktig med tanke på politiets behov. Det mener jeg er det var en anerkjennelse av i denne sal, da vi behandlet det. Jeg minner om at det opposisjonen mente den gang, var at vi trengte et nasjonalt lovverk på dette området - ikke at det skulle være et lovtomt rom. Det er altså behov for å se på hvordan vi både sikrer tilgangen til de data politiet trenger, og hvordan vi skal ta personvernhensynene i årene framover, og det skal vi jobbe videre med."

Og videre:

"Vi vil selvfølgelig vurdere hva vi eventuelt må gjøre av endringer - om vi skal gjøre endringer - og komme tilbake igjen og diskutere det både med forlikspartnerne, med Arbeiderpartiet og med Stortinget som sådant, basert på den avtalen som ligger. Men nå må vi få tid til å gå igjennom hva dette betyr, når det faktisk er tatt høyde for flere forhold i det regelverk Stortinget har vedtatt, men ikke alle områdene".

Så langt har ikke regjeringen kommet tilbake til Stortinget med denne vurderingen eller med forslag til eventuelle endringer i det som ble vedtatt i forbindelse med at Norge skulle implementere direktivet i EØS-avtalen og norsk lov Dette skjedde heller ikke Prop. 68 L (2015-2016).

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: EU-domstolen konkluderte 8. april 2014 som kjent med at Datalagringsdirektivet (DLD) var i strid med EUs pakt om grunnleggende rettigheter og erklærte direktivet ugyldig, da det gikk for langt på bekostning av personvernet og beskyttelsen av personopplysninger. Regjeringen har fått utarbeidet en meget grundig ekspertutredning som konkluderer med at det er tvilsomt om dagens norske lagringslov fra 2011, som ikke er satt i kraft, lar seg forene med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Rapporten er utarbeidet av professor Hans Petter Graver og advokat Henning Harborg og er tilgjengelig på regjeringens hjemmeside: https://www.regjeringen.no/contentassets/93528bcf984a48a2a89c89cf757b35ef/utredningdldsdjd2015.pdf

Av rapporten fremgår det at den klareste og umiddelbare konsekvensen av EU-domstolens avgjørelse er at det ikke lenger består noen EØS-rettslig plikt til å innta direktivet i avtalen og å gjennomføre det i nasjonal rett. Det enkelte land står dermed fritt til å bestemme at det ikke vil innføre regler om plikt til å lagre kommunikasjonsdata. EU-kommisjonen har også gjort det klart at datalagring nå er et nasjonalt anliggende. Verken EU-domstolens avgjørelse eller konklusjonene i utredningen er imidlertid til hinder for en videreføring av dagens norske regime for lagring og utlevering av data fra elektronisk kommunikasjon som ekomtilbyderne lagrer for egne formål til politiet. Dagens regulering på dette området legger beslutningsmyndigheten til å gi tilgang til kommunikasjonsdata til domstolen og oppfyller kravene etter EMK. Spørsmålet om datalagring generelt, kun med det formål å bekjempe kriminalitet, vil være forenlig med EMK, vil EU-domstolen for øvrig sannsynligvis ta stilling til i den såkalte "Tele2 –saken" (C-203/15 og C-698/15 Tele2 Sverige and Others). Saken er forelagt EU-domstolen av kammarrätten i Sverige. Bakgrunnen var at Tele2 ble pålagt å fortsette å lagre data om sine kunder etter de svenske reglene om datalagring, også etter at EU-domstolen opphevet DLD. Tele2 bestred lovligheten i pålegget og mente at den svenske lagrigsloven hadde samme typer svakheter som DLD, og at selskapet dermed ikke plikter å følge pålegget. Avgjørelse vil trolig foreligge innen utløpet av 2016.

Spørsmål om datalagring og avledede problemstillinger vurderes for tiden i hele Europa, og regjeringen følger nøye med på utviklingen. Særlig gjelder dette ovennevnte sak som Sverige har forelagt EU-domstolen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.