Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1087 (2015-2016)
Innlevert: 12.05.2016
Sendt: 13.05.2016
Besvart: 25.05.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Viser til spørsmål 869. Ministeren gir en god beskrivelse av gjeldende system for finansiering av legemidler i spesialisthelsetjenesten. Systemet har noen utfordringer ved beregning av nye metodegodkjente legemidler skal introduseres.
Hva vil helseministeren gjøre for å sikre finansiering av et poliklinisk administrert medikament som er metodevurdert, godkjent og besluttet innført, men mangler tilstrekkelig finansiering?

Begrunnelse

For det norsk utviklede Xofigo var overføringen i basisbevilgningen basert på historisk forbruk fra 2014, før metodevurderingen var gjennomført. Mange sykehus avventet resultat fra metodevurderingen og det historiske forbruket som ble lagt til grunn for basisbevilgningen ble derfor lavt. Legemiddelverket antok i sine estimat at ca. 750 pasienter ville være aktuelle for Xofigo behandling. Basisbevilgningen baserte seg på i overkant av 70 behandlede pasienter i 2014.
Konsekvensen er at de enkelte sykehusene velger bort Xofigo, så lenge de må finansiere det av egen ramme, og velger heller alternative legemidler som er finansiert over H-reseptordningen.
Det er viktig å ha tilgang på flere alternative legemidler for å kunne gi god og individuelt tilpasset pasientbehandling. Det gjelder ikke minst for pasienter med prostatakreft med spredning til skjelett.
I behandling av legemiddelmeldingen var Stortinget også tydelig på at legemiddelvalg må baseres på medisinske og ikke økonomiske hensyn på grunn av ulike finansieringsordninger. Det kan stilles spørsmål om systemet, med at noen legemidler finansieres av det enkelte foretak mens andre på helseregion nivå, er forenlig med prinsippet om at medisinske hensyn skal legges til grunn for valg av legemidler og ikke finansieringskilde.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Aktivitetsbasert finansiering av nukleærmedisin ble lagt om fra 1. januar 2016. Før omleggingen ble radiofarmaka refundert etter regning – dvs. 100 pst. aktivitetsbasert finansiert. Etter omleggingen ble dette erstattet med forutbestemte satser, etter gjeldende sats for aktivitetsbasert tilskudd.
Som stortingsrepresentant Grung skriver ble det i Stortingets behandling av legemiddelmeldingen pekt på at legenes valg av legemiddel bør baseres på medisinske og ikke økonomiske hensyn på grunn av ulike finansieringsordninger. Et av hensynene ved omleggingen av aktivitetsbasert finansiering av nukleærmedisin var å legge til rette for at det er medisinske hensyn ved valg av legemiddel. Nukleærmedisin ble finansiert med 100 pst. aktivitetsbasert finansiering, noe som skilte seg fra hovedmodellen for finansiering av legemidler for øvrig i spesialisthelsetjenesten.
Beslutninger om hvilke metoder som skal finansieres innenfor de regionale helseforetakenes rammer ligger innenfor sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Nye legemidler som Beslutningsforum ila. året beslutter å innføre i spesialisthelsetjenesten i det nasjonale systemet for innføring av nye metoder, skal tas i bruk innenfor de regionale helseforetakenes rammer.
Somatiske spesialisthelsetjenester finansieres med om lag 50 pst. basisbevilgning og 50 pst. innsatsstyrt finansiering (ISF). ISF-ordningen gir ikke grunnlag for nøyaktig prissetting av enkelttjenester. ISF-ordningen er som hovedregel tilpasset etablert behandling og vil aldri kunne være helt oppdatert når det gjelder alle nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Det er en årlig oppdatering av ISF-regelverket. Regelverket utformes innenfor de rammene som Stortinget vedtar i statsbudsjettet. Nye metoder i spesialisthelsetjenesten som de regionale helseforetakene har finansieringsansvaret for og som ikke er særskilt definert i ISF-ordningen, forutsettes finansiert innenfor de samlede rammene til de regionale helseforetakene dersom de besluttes tatt i bruk.
Hovedformålet til ISF-ordningen er å understøtte de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar. ISF-ordningen er ikke et prioriteringssystem. Prioriteringer skal foretas ut fra til enhver tid gjeldende lover og forskrifter, samt retningslinjer. Basisbevilgningen skal brukes til å understøtte ønsket prioritering.