Ruth Grung (A): Viser til spørsmål 869. Ministeren gir en god beskrivelse av gjeldende system for finansiering av legemidler i spesialisthelsetjenesten. Systemet har noen utfordringer ved beregning av nye metodegodkjente legemidler skal introduseres.
Hva vil helseministeren gjøre for å sikre finansiering av et poliklinisk administrert medikament som er metodevurdert, godkjent og besluttet innført, men mangler tilstrekkelig finansiering?
Begrunnelse
For det norsk utviklede Xofigo var overføringen i basisbevilgningen basert på historisk forbruk fra 2014, før metodevurderingen var gjennomført. Mange sykehus avventet resultat fra metodevurderingen og det historiske forbruket som ble lagt til grunn for basisbevilgningen ble derfor lavt. Legemiddelverket antok i sine estimat at ca. 750 pasienter ville være aktuelle for Xofigo behandling. Basisbevilgningen baserte seg på i overkant av 70 behandlede pasienter i 2014.
Konsekvensen er at de enkelte sykehusene velger bort Xofigo, så lenge de må finansiere det av egen ramme, og velger heller alternative legemidler som er finansiert over H-reseptordningen.
Det er viktig å ha tilgang på flere alternative legemidler for å kunne gi god og individuelt tilpasset pasientbehandling. Det gjelder ikke minst for pasienter med prostatakreft med spredning til skjelett.
I behandling av legemiddelmeldingen var Stortinget også tydelig på at legemiddelvalg må baseres på medisinske og ikke økonomiske hensyn på grunn av ulike finansieringsordninger. Det kan stilles spørsmål om systemet, med at noen legemidler finansieres av det enkelte foretak mens andre på helseregion nivå, er forenlig med prinsippet om at medisinske hensyn skal legges til grunn for valg av legemidler og ikke finansieringskilde.