Skriftlig spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1096 (2015-2016)
Innlevert: 13.05.2016
Sendt: 13.05.2016
Besvart: 25.05.2016 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Hans Fredrik Grøvan (KrF)

Spørsmål

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Hva vil statsråden gjøre for at ikke et statlig eid selskap som Telenor hindrer internasjonale selskaper i å etablere datasenter i Norge gjennom i praksis å stanse salg av mørk fiber på strekninger over 40 km?

Begrunnelse

Stortinget har bedt regjeringen om å komme tilbake til Stortinget raskest mulig med strategi for datalagring i Norge. Datalagring er avhengig av god fiberinfratsruktur i Norge, i tillegg til gode fiberforbindelser til utlandet.
Ifølge Computerworld 12.mai 2016 opplyser Petter Tømmeraas i Green Mountain at Telenor og Boradnet effektivt hindrer internasjonale selskaper til å etablere seg i Norge eller kjøpe lagring i Norge gjennom i praksis å stanse salg av mørk fiber på strekninger over 40 km.
Det er liten tvil om at man gjennom en slik politikk vanskeliggjør etablering av større datalagringssentre i Norge da disse ikke bare er avhengig av fiber til utlandet, men også gode fiberforbindelser innenlands.
En god datalagringsstrategi må inkludere egnet infrastruktur innenfor landets grenser så vel som fra Norge og ut av landet. Det er derfor svært underlig- hvis dette er tilfelle - at et statlig deleid selskap som Telenor praktiserer en politikk på dette området som bidrar til å hindre i stedet for å fremme en villet poltikk på dette området.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Jeg vil innledningsvis understreke at det er ønskelig med flere uavhengige fiberforbindelser innenfor landets grenser og til og fra utlandet, blant annet fordi dette kan bidra til å lykkes med etableringer av store datasentre i Norge. Flere uavhengige fiberforbindelser vil bidra til å sikre tilstrekkelig god kapasitet til konkurransedyktige priser, robuste og sikre forbindelser og mulighet for å tilby skreddersydde løsninger (mørk fiber) som etterspørres av datasenteraktørene. Sammen med bransjeaktørene har vi også identifisert flere utfordringer som må håndteres. Det handler ikke kun om bygging av mer infrastruktur, men også at den må bli mer tilgjengelig for de som ønsker å etablere databasert virksomhet i Norge.
Når det gjelder representantens henvisning til det statlige eierskapet i Telenor, vil jeg minne om at målet med statens deleierskap i Telenor er å opprettholde et kunnskapsbasert og høyteknologisk konsern med hovedkontorfunksjoner i Norge. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning, jf. Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap. Dette betyr at formålet med statens deleierskap i Telenor ikke er å utøve sektorpolitikk, og det er fra statens side derfor heller ikke aktuelt å instruere eller pålegge Telenor å tilby bestemte produkter eller foreta bestemte investeringer. Telenor skal basere sitt tjenestetilbud og sine investeringsbeslutninger på kommersielle markedsmessige vurderinger. Jeg viser for øvrig til næringskomiteens innstilling til Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap hvor det fremgår at

"I tråd med etablerte prinsipper for skillet mellom statens ulike roller er det regulering og myndighetsutøvelse som har ansvar for å sikre nasjonal infrastruktur".

Når det gjelder spørsmålet om markedet for mørk fiber generelt og datasentreaktørers behov for mørk fiber, vil jeg peke på at det i markedet for fiberkapasitet både innenfor landets grenser og fiber til utlandet er fri etablering og ingen særskilt markedsregulering. Flere tilbydere har i dag etablert fiberinfrastruktur både innenlands og ut av Norge. Dersom det er et stort og økende kommersielt behov fra mange aktører på etterspørselssiden, herunder datasenteraktører, er det grunn til å tro at tilbyderne ville være interessert i å etablere flere fiberforbindelser. Samtidig må det understrekes at etablering av lange fiberstrekk er meget kostbart, og kanskje mer kostbart i Norge enn i en del andre land på grunn av relativt spredt befolkning og utfordrende topografi. Etterspørselen må derfor være tilstrekkelig til at én eller flere tilbydere skal finne det regningssvarende å ta kostnaden. Som utgangspunkt mener jeg likevel at utfordringen knyttet til etablering av tilstrekkelig med fiber for å tiltrekke databasert industri til Norge må løses i markedet. Samtidig vil jeg understreke at regjeringen arbeider aktivt for å legge til rette for at rammebetingelsene er så gode som mulige, slik at aktørene i markedet skal bli i stand til å løse dette.
Det er regjeringens målsetning å gjøre landets infrastruktur til et konkurransefortrinn for nasjonen, jf. Meld. St. 27 (2015-2016) Digital Agenda for Norge. Det inkluderer også infrastruktur for elektronisk kommunikasjon. Robust og velfungerende elektronisk kommunikasjonsnett er nødvendig både av hensyn til sikkerhet og verdiskapning.
Regjeringen vil derfor arbeide videre for å legge til rette for et velfungerende marked med gode rammevilkår for utbygging av elektronisk kommunikasjonsnett herunder fiberinfrastruktur. I Meld. St. 27 (2015-2016) fremgår det at regjeringen vil:
•Vurdere virkemidler som legger til rette for etablering av landsdekkende og reelle alternativer for transportnettjenester for å styrke den nasjonale ekominfrastrukturen.
•Vurdere hvordan det kan legges til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom etablering av fiberkabler til utlandet
•Bidra til mer gjenbruk av eksisterende infrastruktur og samordning av bygge og anleggsarbeider gjennom implementering av direktiv 2014/61/EU ("Bredbåndsdirektivet") i norsk rett.
•Arbeide for at offentlige bygninger og eiendommer stilles til rådighet for utbyggere på rimelige vilkår
•Vurdere felles regelverk for framføring av ledninger i kommunal og fylkeskommunal vei med sikte på en mest mulig ensartet praksis.
•Videreføre ordningen med statlige midler til bredbåndsutbygging