Skriftlig spørsmål fra Astrid Aarhus Byrknes (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1117 (2015-2016)
Innlevert: 19.05.2016
Sendt: 19.05.2016
Besvart: 25.05.2016 av utenriksminister Børge Brende

Astrid Aarhus Byrknes (KrF)

Spørsmål

Astrid Aarhus Byrknes (KrF): Etter det omstridte valet i 2015 er Burundi inne i ei politisk krise med høgt konfliktnivå og store flyktningstrømmar. Kirkens Nødhjelp arbeider saman med kyrkjelege aktørar for fred og forsoning i landet.
Kva støtte kan Utanriksdepartementet gje KN og andre aktørar i dette viktige fredsarbeidet?

Begrunnelse

Etter det omstridte valet i 2015 er Burundi i krise og ingen internasjonale institusjonar har godkjent det som eit rettmessig val. Konsekvensen har blitt 260 000 flyktninger til naboland, 85 000 er internt fordrivne , 700 er drepne og 800 er forsvunne. Det kjem rapportar om vilkårlege arrestasjoner, tortur i fengsel, massegraver og «targeted killing» der personer med posisjon på begge sider av konflikten blir målretta drept eller forsøkt drept.
Kirkens Nødhjelp (KN) har vore i området og landet sidan 1996. Dei bidreg med både naudhjelp og langsiktig bistand. KN har eit godt fotfeste i landet og ein god relasjon med både religiøse og politiske aktørar. Lokale trussamfunn og KN har tatt initiativ til "Action plan for peace», men dette prosjektet treng støtte for å bli realisert.
KN har ein unik posisjon til å bidra i eit viktig fredsarbeid i eit land der utvikling skulle vore på dagsorden meir enn konfliktsituasjonen. Fredsinitiativ som KN her vil bidra til vil vere svært verdfullt i dette landet, som sårt treng til ei fredeleg løysing og fattigdomsbekjemping.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Regjeringa er svært uroleg for den valdelege utviklinga i Burundi. Opptøyar og politisk vald som braut ut etter at president Nkurunziza lanserte sitt kandidatur for ein tredje periode våren 2015, har no sendt over 260 000 burundiarar på flukt til nabolanda. Det blir rapportert om omfattande brot på menneskerettane. President Nkurunziza og styresmaktene i Burundi har eit særleg ansvar for å sørge for at situasjonen no ikkje blir forverra. Samtidig må alle aktørar i den politiske konflikten ta avstand frå bruk av vald, vise varsemd i sine ytringar og gjere alt dei kan for å hindre at konflikten eskalerer. Menneskerettane må respekterast, og overgrep må etterforskast omgåande. Dette har vi understreka i all dialog med styresmaktene i Burundi.
Noreg støttar FN, AU og East African Community (EAC) i deira forsøk på å bidra til dialog og ei politisk løysing på den fastlåste situasjonen i Burundi. Det er positivt at Tryggingsrådet i FN i april kom til semje om ein resolusjon som mellom anna opnar for utplassering av ein internasjonal politistyrke i landet. I regi av EAC går det i desse dagar føre seg ein dialog mellom burundiske styresmaktene og opposisjonen i Arusha under leiing av Tanzanias tidlegare president Benjamin Mkapa.
Situasjonen i Burundi vil stå høgt på dagsordenen under Oslo Forum, den årlege samlinga av fredsmeklarar i regi av Utanriksdepartementet, som finn stad i midten av juni. Det skal arrangerast ein eigen paneldebatt om Burundi der mellom andre Mkapa skal delta. I tillegg har Noreg i fleire år støtta den internasjonale organisasjonen Interpeace og deira lokale partner i Burundi i arbeidet for å legge til rette for politisk dialog og førebygge konflikt på lokalt nivå. Vidare gir vi kjernestøtte til organisasjonen Centre for Humanitarian Dialogue (CHD), som òg er aktiv i Burundi. På den humanitære sida støttar vi burundiske flyktningar og internt fordrivne gjennom naudhjelpsfondet til FN (CERF).
Noreg kanaliserer ikkje lenger bistandsmidlar direkte gjennom styresmaktene i Burundi, men vi er opptekne av å støtte opp om sivilsamfunnet i landet, der til dømes Kirkens Nødhjelp er ein stor og viktig aktør. Det er sett av ni millionar kroner til Kirkens Nødhjelps program i Burundi gjennom deira rammeavtale med Norad for 2016. I tillegg har Kirkens Nødhjelp fått ein årleg auke på ni millionar kroner i ein ny global fireårig rammeavtale frå og med 2016, med fleksibilitet til å prioritera bestemde landsituasjonar etter behov.