Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1121 (2015-2016)
Innlevert: 20.05.2016
Sendt: 20.05.2016
Besvart: 27.05.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): I VG 18. mai 2016, uttrykker PST bekymring for at hjemvendte domfelte fremmedkrigere kan rekruttere terrorister under soning i norske fengsler. Det daglige sikkerhetsarbeidet ute på avdelingene er førstelinjen i å forebygge, avdekke og følge opp mistenkte. Fangeforflytninger er økt pga. overføring til Norgerhaven og andelen vold- og trusselavvik er økt i Bergen.
Kan statsråden garantere at ansatte og PST har tilstrekkelige virkemidler til å møte økt radikaliseringsrisiko i norske fengsler, inkludert Norgerhaven?

Begrunnelse

Det er store utfordringer knyttet til å ha oversikt og kontroll med radikaliseringsmiljøer og gruppedannelser for å styrke kriminelle nettverk under soning. Regjeringen pekte i 2015 på flere tiltak som skulle iverksettes i et arbeid for å hindre dette, blant annet hvordan innsatte fordeles mellom fengsler og avdelinger, mentorordning og team med livssynsmedarbeidere. Disse tiltakene ble beskrevet i Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
I ettertid er det skjedd endringer i Norske fengsler. Grunnet overføring til Norgerhaven fengsel er det store forflytninger av innsatte mellom fengsler i Norge og mellom Norge og Nederland. Samtidig er det så langt ikke gjort tiltak for å redusere dubleringen i Norske fengsler. Det er pekt på at dublering kan øke risikoen for ikke å ha god nok kontroll med det som skjer mellom innsatte.
Ansatte og ledelse har i oppslag på TV2 fra Bergen fengsel meldt om økt andel trusler og voldshendelser og pekt på utfordringer med å ha tilstrekkelige resurser til å drive med dynamisk sikkerhetsarbeid ute i avdelingene.
PST uttrykker bekymring over økt risiskofare.
PST har også pekt på spesielle utfordringer knyttet til overvåkingsmulighetene av radikalisering inne i Norgerhaven fengsel på grunn av at de er underlagt Nederlandsk jurisdiksjon på enkelte områder.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Det er løpende samarbeid mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og kriminalomsorgen. KDI og PST kan samarbeide om alle domfelte, uavhengig om de gjennomfører straff i Norge eller i Nederland.
Når det gjelder plassering av innsatte for å hindre radikalisering så opplyser Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) at det ikke er grunn til å anta at overføringer internt i Norge eller til Norgerhaven har betydning for kriminalomsorgens muligheter for å avdekke tilløp til radikalisering verken i Norge eller i Norgerhaven.
Erfaringene i Norgerhaven er ifølge KDI at nederlandske tjenestemenn er erfarne og gjennom opplæring og yrkesutøvelse ivaretar den dynamiske sikkerheten på en god måte. Å avdekke tilløp til radikalisering er ikke betinget av å kunne norsk språk. Tilsatte i Nederland skal melde inn eventuelle bekymringer tjenestevei.
Kriminalomsorgen har for øvrig iverksatt tiltak i tråd med regjeringens handlingsplan «Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme» for å kunne forebygge radikalisering/rekruttering under soning. I revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble det etter forslag fra Regjeringen bevilget 1 mill. kroner til en mentorordning for unge innsatte som antas å være i faresonen for å bli radikalisert. De som er i målgruppen tilbys mentor og følges opp regelmessig i fengsel. Tilbudet om mentor søkes opprettholdt etter løslatelse. Kriminalomsorgen har allerede engasjert syv mentorer. Det ble også bevilget 1 mill. kroner til et nytt årsverk ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) med ansvar for å styrke kunnskap og opplæring om radikalisering og voldelig ekstremisme. Opplæringen gis bl.a. som en del av grunnutdanningen for fengselsbetjenter. Tiltakene er videreført i budsjettet for 2016.
Tilsatte legger ned en betydelig innsats for å opprettholde sikkerheten i fengslene. Regjeringens lovforslag om reform av kriminalomsorgen vil sørge for å frigjøre midler og skape mer effektiv bruk av ressursene.
Jeg er også orientert om økningen i vold- og trusler mot tjenestemennene, og at dette følges tett opp i bl.a. Kriminalomsorgens sentrale arbeidsmiljøutvalg.
I begrunnelsen for spørsmålet nevner også representanten at dublering kan øke risikoen for at innsatte kan bli radikalisert i norske fengsler. Dublering er et tidsavgrenset tiltak, oppad til 30 dager. Det er bevilget 10 mill. kroner til drift av 50 midlertidige dubleringsplasser. Den begrensede bruken av dublering, både i forhold til lengde og omfang, gir etter KDIs vurdering ikke økt risiko for radikalisering.
Jeg har tillit til at PST og kriminalomsorgen gjennom sitt samarbeid og gjennom oppfølging av handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, kan møte risikoen for radikalisering i norske fengsler.