Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1126 (2015-2016) Innlevert: 20.05.2016 Sendt: 23.05.2016 Besvart: 30.05.2016 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen
Une Bastholm (MDG): 20.5.2016 ble det kjent at klimagassutslippene i Norge har økt med 1,5 pst i 2015. Utslippene var dermed på 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2015. I klimaforliket har Stortinget bestemt at norske utslipp ikke skal overstige 47 millioner tonn i 2020. Dette er en svært moderat målsetting som vil gi kun 6 pst utslippskutt sammenliknet med 1990-nivået.Hvilke nye tiltak vil statsråden iverksette for å følge opp Stortingets vedtak om å redusere utslippene til maksimalt 47 millioner tonn innen 2020?
Vidar Helgesen: Regjeringens klimapolitikk bygger på et bredt forankret forlik på Stortinget (jf. Innst. 390 S (2011- 2012). Stortinget har i klimaforliket lagt til grunn at klimapolitikken skal innrettes slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon for innsatsen og gir utslippsreduksjoner både i Norge og i utlandet. Sektorovergripende økonomiske virkemidler legger grunnlag for desentraliserte, kostnadseffektive og informerte tiltak, der forurenser betaler. Hovedvirkemidlene i klimapolitikken er avgifter og deltagelse i det europeiske systemet for handel med utslippskvoter innenfor et fastlagt tak for utslipp. Over 80 pst. av klimagassutslippene i Norge er dekket av kvoteplikt og/eller CO2-avgift. Nesten halvparten av norske utslipp er omfattet av det europeiske kvotehandelssystemet. Dette har Norge høstet internasjonal anerkjennelse for. En evalueringsgruppe under FNs klimapanel skriver i en rapport fra 2015 at «... the combination of the comprehensive coverage of sectors and the considerable level of taxation in Norway is unique in the world.» Som et tillegg til kvoter og avgifter brukes direkte regulering, standarder, avtaler og subsidier til utslippsreduserende tiltak. Norge satser også på forskning og utvikling.Målene fra klimaforliket ligger fast og regjeringen arbeider løpende for å oppfylle dem. Siden regjeringen tiltrådte, er det derfor innført og foreslått flere tiltak som ytterligere forsterker klimaforliket. Stortingsmeldingen som danner grunnlaget for dette forliket omtalte noen nasjonale og internasjonale utviklingstrekk som legger rammer for norske utslipp. Omtalen rundes av med følgende: «Mindre framgang i utvikling av klimavennlig teknologi, høyere kostnader ved klimatiltak innenlands, høyere innvandring og økonomisk vekst og større utslipp fra oljesektoren vil ha betydning for når klimamålene blir nådd. Men disse forholdene endrer likevel ikke behovet for å redusere de nasjonale utslippene.» Klimapolitikken i Norge har hatt stor effekt. I forbindelse med Norges rapportering til FNs klimakonvensjon er det anslått at utslippene i 2020 ville vært 17-20 millioner tonn høyere enn det vi nå regner med, uten dagens klimapolitikk og virkemidler. Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk og forsterker klimaforliket. Regjeringen gjennomfører en rekke tiltak som vil ha effekt i årene frem mot 2020 og 2030. Klimaforlikets ambisjon om innskudd til Klima- og energifondet er overoppfylt med 17,75 mrd. kroner og Innovasjon Norges miljøteknologiordning er styrket. Videre har vi igangsatt tidenes jernbanesatsing og det er sterk vekst i sykkelsatsingen. Det er satt av 100 millioner til en tilskuddsordning for klimatiltak i kommunene og vi støtter uttesting av biogassproduksjon i pilotanlegg. Slike tiltak vil bidra til lavere utslipp, men det er vanskelig å anslå den nøyaktige effekten på forhånd.Sammenlignet med folketallet ligger Norge høyest i verden for kjøp av el- og hybridbiler. Etter hvert som moderne biler med lave eller ingen utslipp utvikles og tas i bruk og gamle biler med høyere utslipp fases ut, vil dette gi reduserte utslipp. Utviklingen viser at vi er avhengig av teknologiutviklingen globalt. Gjennom avgiftssystemet har vi lenge lagt til rette for valg av null-/lavutslippsbiler. Salget er imidlertid avhengig av at det utvikles teknologi som tilfredsstiller bilkjøperne.Regjeringen arbeider løpende med å videreutvikle klimapolitikken på flere arenaer. Dette vil vi komme tilbake til i de ordinære budsjettprosessene og i andre relevante prosesser. For første gang har regjeringen bestilt en egen klimastrategi i Nasjonal transportplan. Vi skal lage en strategi for grønn konkurransekraft og en bioøkonomistrategi.