Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1130 (2015-2016)
Innlevert: 23.05.2016
Sendt: 23.05.2016
Besvart: 30.05.2016 av utenriksminister Børge Brende

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Vil utenriksministeren i sin dialog med cubanske myndigheter ta opp den vanskelige situasjonen for cubanske kristne?

Begrunnelse

Vi får dessverre stadig meldinger fra Cuba om den forfølgelsen som kristne i landet blir utsatt for. Stefanusalliansen kunne nylig fortelle om Pastor Alain Toledano. Han var i utlandet i februar, da cubanske myndigheter gjorde virkelighet av sine trusler om å rive kirken hans, Emanuel Church i Santiago de Cuba. Samtidig rev de også hjemmet til familien på fire, som lå rett ved kirken. Han og kona, Marilín Alayo Correa, var blant de over 200 ledere og menighetsmedlemmer som ble anholdt av politiet. Flere av dem ble slått mens de var i varetekt. Nå må menigheten på 1000 medlemmer møtes i ulike leiligheter rundt omkring i byen, og pastorfamilien er uten hjem. Det er andre gangen parets to døtre opplever at myndighetene river kirken og hjemmet deres.
Denne kirken er knyttet til the Apostolic Movement, en protestantisk kirkebevegelse som har prøvd å registrere seg flere ganger, uten at myndighetene har godkjent deres søknader. Bare siden nyttår har fire kirker tilknyttet denne bevegelsen blitt revet – en trend som uroer både cubanske kristne og menneskerettighetsaktivister. I forbindelse med rivningene har ofte pastorer og menighetsmedlemmer blitt anholdt. Myndighetene har også konfiskert mye av menighetenes eiendeler og verdier.
Den siste av disse fire kirkene ble revet den 9. april i Las Tunas. Pastoren der ble truet med sju års fengsel hvis han klaget offentlig på rivningen og behandlingen han fikk mens han var anholdt. Han uttrykker frustrasjon over at slike brudd på trosfriheten skjer uten at omverden reagerer.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Menneskerettighetssituasjonen på Cuba er krevende. Politiske opposisjonelle på Cuba kan ikke organisere seg fritt eller kritisere myndighetene offentlig uten fare for represalier. Slike represalier forekommer uavhengig av religiøs tilhørighet, men det er ikke uvanlig at personer som tilhører trossamfunn også er regimekritiske.
Kristne og andre troende har fått større handlingsrom enn det de hadde tidligere, blant annet som resultat av pavebesøkene i 1998, 2012 og 2015. Kirkesamfunn, med den katolske kirke i spissen, spiller en viktig rolle i det som finnes av samfunnsdebatt. De har ofte egne publikasjoner, og også anledning til å arrangere politiske diskusjonsmøter. Kirken kan være en brobygger i den demokratiske utviklingen på Cuba. Norske myndigheter støtter opp om arbeidet til flere kirkesamfunn.
Menneskerettighetene, inkludert religionsfrihet, står sentralt i dialogen mellom Norge og Cuba. Vi uttrykker jevnlig vår bekymring for den begrensede ytrings- og forsamlingsfriheten. Det er vår erfaring at cubanske myndigheter er mer imøtekommende enn tidligere når det gjelder å lytte til og drøfte vårt syn på menneskerettighetsspørsmål. Samtidig er det mange utfordringer som gjenstår.