Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1137 (2015-2016)
Innlevert: 24.05.2016
Sendt: 24.05.2016
Rette vedkommende: Innvandrings- og integreringsministeren
Besvart: 27.05.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Høyesterett forkastet anken til menneskehandel-offeret Yasmin. Hun ble foreldreløs som 10 åring. I 15 år ble hun utsatt for tvangsprostitusjon i rekke land, før hun kom til Norge og klarte å rømme fra overgriperen. Dublinreglene hjemler, men krever ikke retur til førsteland. Menneskelige hensyn og vern av ofre for menneskehandel har ingen mening hvis ikke denne saken gir rett til beskyttelse i Norge.
Vil statsråden ta initiativ til at Norge ikke bruker Dublin-avtalens returmulig i slike grove saker?

Begrunnelse

Høyesterett har forkastet anken til menneskehandel-offeret Yasmin. Hun ble foreldreløs som 10 åring og ble misbrukt i omlag 15 år. Bakmannen tvang Yasmin til tvangsprostitusjon i rekke land, før de kom til Norge der hun klarte å rømme fra overgriperen. Dublinregelverket hjemler, men tvinger ikke Norge å returnere henne til Ungarn. Begrepet menneskelige hensyn og vern av ofre for menneskehandel har ingen mening hvis det ikke kan gi rett til beskyttelse i Norge for mennesker som har vært så grovt utsatt for menneskehandel som Yasmin. Norges fortolkning og praktiseringen av Dublinavtalens rett til retur til førsteland kan gjøre unntak for ofre for saker om grov menneskehandel slik som i denne saken. Det bør Regjeringen ta initiativ til.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Spørsmålet er stilet til justis- og beredskapsministeren, men er overført til innvandrings- og inkluderingsministeren som rett adressat.

Det er som kjent Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør søknader og klager etter utlendingsloven. Verken jeg eller Justis- og beredskapsdepartementet for øvrig har myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker som ikke gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Jeg kan derfor ikke kommentere den konkrete saken nærmere.

Hovedformålet med dagens Dublin-regelverk er å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad, blant annet for å unngå sekundærmigrasjon og «asyl-shopping». Dersom et annet land i Dublin-samarbeidet er ansvarlig for å behandle asylsøknaden, eller søkeren allerede har fått asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land, kan søknaden nektes realitetsbehandlet. Det skal svært mye til for å gjøre unntak fra disse reglene, nettopp for å sikre et effektivt system til beste også for asylsøkerne.

Med mindre søkeren har fått asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land, skal søknaden likevel tas til realitetsbehandling i Norge dersom utlendingen har en tilknytning til riket som gjør at Norge er nærmest til å realitetsbehandle den. Adgangen til å nekte realitetsbehandling gjelder heller ikke dersom det absolutte vernet mot utsendelse er til hinder for det. I andre tilfeller skal søknaden bare tas til realitetsbehandling dersom det foreligger særlige grunner. Helsemessige forhold skal som hovedregel ikke anses som slik grunn. I noen relativt få saker har Utlendingsdirektoratet altså plikt til å realitetsbehandle en søknad selv om den i utgangspunktet kunne vært overført til et annet land i Dublin-samarbeidet.

Det følger av Justis- og beredskapsdepartementets instruks GI-31/2010 at Dublin-forordningen ikke skal anvendes overfor søkere som har avgitt vitneforklaring i sak om menneskehandel. Utlendingsdirektoratet kan også gjøre unntak fra Dublin-prosedyren og realitetsbehandle asylsøknaden i Norge dersom politiet har igangsatt etterforskning i sak om menneskehandel, og politiet har behov for asylsøkerens tilstedeværelse i Norge under etterforskning eller gjennomføring av straffesak i Norge. I de tilfeller der de to unntakene ikke kommer til anvendelse, skal Utlendingsdirektoratet gjøre en konkret vurdering av om saken skal realitetsbehandles her.

Spørsmålet fra stortingsrepresentanten omhandler en viktig gruppe sårbare asylsøkere. Det er flere grunner til at denne gruppen bør gis særskilt oppmerksomhet. Som vist ovenfor åpner dagens regelverk allerede for at ofre for menneskehandel kan unntas fra Dublin-prosedyre. Jeg vil sammen med justis- og beredskapsministeren og i forbindelse med utarbeidelsen av en handlingsplan mot menneskehandel, vurdere om det er grunnlag for å foreslå ytterligere tiltak for eventuelt å justere norsk praksis for denne gruppen. Det er imidlertid viktig å huske at det også finnes andre sårbare grupper asylsøkere som også vil kunne ha liknende behov for særskilt behandling.

Avslutningsvis vil jeg nevne at det i EU er startet et arbeid med å se på endringer i Dublin-regelverket. I det foreløpige forslaget innsnevres statenes muligheter til å ta en sak til realitetsbehandling dersom staten ikke er den ansvarlige staten etter regelverket. Det kan derfor komme endringer også i det norske regelverket.