Skriftlig spørsmål fra Sonja Mandt (A) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1144 (2015-2016)
Innlevert: 24.05.2016
Sendt: 25.05.2016
Besvart: 31.05.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Sonja Mandt (A)

Spørsmål

Sonja Mandt (A): Hva er årsaken til at enslige asylbarn skilles ut og unntas på denne måten, og hvordan vil regjeringen sikre at problemstillinger knyttet til migrasjon, flyktningbarn og menneskehandel ivaretas i den nye barnevernloven og kvalitet og strukturreformen?

Begrunnelse

Barnevernlovutvalget skal i august 2016 legge fram en NOU med forslag til en forenklet og framtidsretta barnevernlov. Utvalget fikk mandat med vekt på behovet for å tilpasse loven til nye samfunnstrekk og aktuelle problemstillinger, bla. migrasjon. I etterkant skal utvalget ha fått begrenset sitt mandat om at deres arbeid ikke skal omfatte enslige mindreårige asylsøkere. Det å ivareta disse barna som er uten omsorgspersoner, er en av barnevernets oppgaver, og flere forskningsrapporter tydeliggjør at det er behov for mer fokus på disse barna og hvordan følge disse best opp. (FaFo 2015) og (NTNU samfunnsforskning 2015). I høringsnotatet "Forslag til endringer i barnevernloven-kvalitet og strukturreform" er også EMA utelatt.

"Forslagene omhandler videre ikke reguleringen av omsorgssentre for enslige mindreårige jf. barneloven kap. 5A. Forslagene omfatter heller ikke refusjonsordningen for barneverntiltak til enslige mindreårige".

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Innledningsvis vil jeg understreke at jeg er opptatt av å utvikle dagens regelverk slik at dette er best mulig tilpasset utfordringer som følge av økt globalisering og migrasjon. En viktig milepæl i den sammenheng er norsk ikrafttredelse av Haagkonvensjonen av 1996 den 1. juli 2016. Denne konvensjonen regulerer internasjonal privatrett og samarbeid når det gjelder foreldremyndighet og beskyttelsestiltak for barn. Denne muliggjør et samarbeid over landegrenser i barnevernsaker.
Barnevernlovutvalget, samt kvalitets- og strukturreformen, omhandler enkelte spørsmål av betydning for barn med tilknytning til flere land. Særlige spørsmål som gjelder enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, behandles imidlertid hovedsakelig i egne parallelle prosesser.
Barnevernlovutvalget ble oppnevnt den 28. november 2014. Utvalget skal foreta en teknisk, språklig og strukturell gjennomgang av hele barnevernloven, og vurdere forenklinger. Målet er å gjøre loven mer tilgjengelig og tidsriktig. I tillegg bes utvalget i mandatet vurdere åtte nærmere angitte spørsmål. Disse er barnevernets ansvarsområde, forebyggende arbeid, regulering av faglige prinsipper, tidsriktig barnevernlov, tiltakene i barnevernet, partsrettigheter og samvær samt rettighetsfesting. I tilknytning til spørsmålet om tidsriktig barnevernlov bes utvalget vurdere barnevernets ansvar når barn med tiltak fra barnevernet har sterk tilknytning til andre land. Utvalget skal også vurdere barnevernets kompetanse i saker der barn har midlertidig eller uavklart opphold i Norge.
Høsten 2015 oppstod en uforutsett situasjon, hvor et stort antall asylsøkere kom til Norge på kort tid. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvaret for å tilby enslige mindreårige asylsøkere under 15 år som kommer til landet plass i et omsorgssenter. Dette ansvaret er nedfelt i barnevernloven kapittel 5A. Den store tilstrømningen av enslige mindreårige asylsøkere gjorde det utfordrende for Bufetat å sørge for nok kapasitet i omsorgssentrene. Situasjonen medførte også en kraftig økning i Bufetats bevilgningsbehov. Dette gjorde at regjeringen fant det nødvendig å vurdere om tilbudet i omsorgssentrene måtte endres. Regjeringen varslet derfor i Prop. 1 S tillegg 1 (2015-2016) at Barne- og likestillingsdepartementet skulle "utrede lovregulering av en ny omsorgssentremodell som er tilpasset situasjonen og som kan gi grunnlag for lavere bemanning og kostnader enn dagens modell". Departementet startet umiddelbart sin utredning. Det ville derfor vært uhensiktsmessig om utvalget parallelt skulle behandle samme problemstilling. Utredningen er fortsatt en pågående prosess i departementet.
Høringsnotat av 17. mars 2016 om forslag til endringer i barnevernloven – kvalitets- og strukturreform, omhandler forslag til endringer i ansvarsfordelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet. Gjennomgangen av denne ansvarsdelingen er varslet i Stortingsmeldingen om kommunereformen (fotnote).
Det er i dag Bufetat, som statlig regional barnevernmyndighet, som har ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år gjennom tilbud om plass i omsorgssentre. Det har ikke vært aktuelt å overføre dette ansvaret til kommunene, og ansvaret for omsorgssentrene er derfor heller ikke særskilt drøftet i høringsnotatet. Forslagene medfører for øvrig ingen endringer i det ansvaret Bufetat har i dag for å bistå kommunen med å tilby egnet institusjonstiltak i saker der det er fare for utnyttelse av barn til menneskehandel. Det varsles i høringsnotatet at kvalitets- og strukturreformen skal inneholde tiltak for å heve kvalitet og kompetanse i det kommunale barnevernet. Ett av områdene der det fremheves å være et behov for økt kompetanse, er saker som omhandler barn med tilknytning til flere land.
Barnevernlovutvalgets NOU skal munne ut i et forslag til en ny barnevernlov. Forslagene i utredningen skal deretter videre bearbeides av departementet, før det legges frem for Stortinget en lovproposisjon med forslag til ny barnevernlov.

Fotnote:

Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen – nye oppgaver til store kommuner