Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1146 (2015-2016)
Innlevert: 25.05.2016
Sendt: 25.05.2016
Besvart: 01.06.2016 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Hvor stor andel av det totale globale utslippet av CO2 utgjør Norges utslipp, og hva vil det bety for det globale utslippet dersom all menneskeskapt aktivitet i Norge hadde opphørt?

Begrunnelse

Det har de siste årene vært et stort fokus på klimaendringer. I FN og andre organer er det global politisk enighet om at jorden stadig blir varmere og at dette primært skyldes utslipp av klimagasser (CO2) forårsaket av menneskelig aktivitet. Det er derfor et politisk overordnet mål å få redusert utslipp av slike gasser. Det globale politisk bestemte målet er at jordens temperatur ikke skal stige mer enn 1,5 - 2 grader frem mot 2050 (to graders målet). På denne bakgrunn ble det i Paris i desember 2015 inngått en global avtale som forplikter landene å redusere det totale utslippet av klimagasser. Norge er en del av denne avtalen.

Det blir stadig referert at alle land må bidra slik at utslippene samlet sett går ned. Det er imidlertid åpenbart at enkelte nasjoner har et langt høyere utslipp av klimagasser enn andre samtidig som mange av disse gjør lite eller ingenting for å redusere sine utslipp. Norge har en ambisiøs politikk for å redusere vårt nasjonale utslipp av CO2. Videre bidrar vår gasseksport til utfasing av kullkraft i andre land. Det reduserer klimagassutslippet i importlandene.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Medregnet opptak av klimagasser i skog og andre landarealer er verdens samlede utslipp om lag 50 milliarder tonn CO2-ekvivalenter. Til sammenligning var Norges samlede utslipp ifølge Statistisk sentralbyrå 53,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2014. Medregnet opptak av klimagasser i skog og andre landarealer anslår Statistisk sentralbyrå at norske utslipp var 27,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i samme år. I likhet med de fleste andre land i verden, utgjør dermed Norges utslipp av klimagasser en liten andel av de samlede utslippene.

Klimaproblemet er globalt og kan bare løses gjennom globalt samarbeid.

På klimakonferansen i Paris i desember 2015 ble partene til klimakonvensjonen enig om en global avtale. Parisavtalens overordnede motiv er å styrke det globale samarbeidet på klimaområdet slik at den gjennomsnittlige temperaturen kan holdes godt under 2 °C sammenliknet med førindustrielt nivå, og å tilstrebe og begrense temperaturøkningen til 1,5 °C. For å oppnå dette setter avtalen opp et kollektivt utslippsmål hvor partene tar sikte på at de globale utslippene skal nå toppunktet snarest mulig og at de deretter reduseres raskt, slik at det blir balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser i andre halvdel av dette århundret. Avtalen etablerer for første gang juridisk bindende forpliktelser om at alle parter skal melde inn nasjonalt fastsatte bidrag hvert femte år, og at partene vil gjøre dette i tråd med prinsippene om progresjon og høyest mulige ambisjon. Partene er også forpliktet til å rapportere om sine utslipp og gjennomføring og oppnåelse av sine utslippsbidrag. En viktig faktor for å sikre global deltakelse var å basere Parisavtalen på nasjonalt fastsatte bidrag. Dette betyr at hver enkelt part selv bestemmer hvilke bidrag de vil melde inn og ambisjonsnivået for bidragene. Avtalen legger også opp til at alle parter skal delta i en felles gjennomgang for å vurdere partenes felles fremgang i retning av å oppfylle formålet med avtalen. Partene skal se hen til resultatet fra denne gjennomgangen når de nasjonalt fastsatte bidragene bestemmes.

I Parisbeslutningen pekes det på at de innmeldte utslippsbidragene som forelå til partskonferansen i Paris langt fra er tilstrekkelige til at de globale klimagassutslippene vil ligge på et nivå i tråd med utslippsbaner som holder den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen godt under 2 °C sammenliknet med førindustrielt nivå, og hvor det tilstrebes å begrense oppvarmingen til 1,5 °C. De innmeldte bidragene for 2025 og 2030 er beregnet å gi utslipp av klimagasser på i størrelsesorden 55 milliarder tonn CO2-ekvivalenter i 2030, sammenliknet med dagens nivå på om lag 50 milliarder. Dette er ikke tilstrekkelig for å nå avtalens formål. En utslippsutvikling i tråd med en temperaturøkning på mindre enn 2 °C sammenliknet med førindustrielt nivå vil ifølge FNs klimapanel kreve at utslippene ikke overstiger om lag 40 milliarder tonn CO2-ekvivalenter i 2030.

Norge har meldt inn til FN at vi vil påta oss en betinget forpliktelse om å redusere utslippene med 40 pst. i 2030 sammenliknet med 1990. Norge søker å oppfylle 2030-forpliktelsen sammen med EU. Dette er i tråd med anslagene fra FNs klimapanel for hva som kreves for å nå et togradersmål, og det tilsvarer EUs forpliktelser. FNs Klimapanel vil i 2017 legge frem en rapport om hvilke utslippsbaner som vil være i tråd med et 1,5-gradersmål.