Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1172 (2015-2016)
Innlevert: 27.05.2016
Sendt: 27.05.2016
Besvart: 06.06.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Rigmor Aasrud (A)

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Mener statsråden at det fordelingssystemet som brukes til fordeling av midlene til psykiatri i Helse Sør-Øst er treffsikkert, og hva er bakgrunnen for at dette kriteriet er vektet høyere ved årsskiftet 2015/16?

Begrunnelse

Psykiatritilbudet i Oppland bygges ned, og midlene som ble bevilget til opptrappingsplanen for psykisk helse fjernes gjennom de innsparinger som sykehuset Innlandet må gjennomføre. Innlandet har en svak befolkningsnedgang, og det hevdes at fordelingssystemet i Helse Sørøst for fordeling av midler til de forskjellige foretakene i regionen slår uheldig ut for Innlandet.

Systemet med at kvadrering er befolkningsgrunnlaget i foretakenes opptaksområde synes å være svært lite treffsikkert.

Forenklet får jeg opplyst at systemet betyr:

En befolkning i ett foretak på 10 utløser 199 i tilskudd(10x10) samme befolkning fordelt på to foretak med 5 hver gir 50 i tilskudd (5x5+5x5).

Fra årsskiftet 2105/16 er vekten på dette kriteriet økt fra 3 % til 9.5 %.

Andre RHF bruker andre systemer for fordeling av midler.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: De regionale helseforetakene tildeles midler etter en nasjonal inntektsmodell. De regionale helseforetakene har igjen modeller for fordeling av inntekter til helseforetakene i sine regioner. Disse bygger på den nasjonale modellen, men har lokale løsninger.

Helseforetakene i Helse Sør-Øst tildeles én basisramme. Denne er ikke fordelt mellom tjenesteområder, og heller ikke mellom drift og kapital. Helse Sør-Øst opplyser at helseforetakene kan gjøre egne prioriteringer, blant annet mellom de ulike fagområdene somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling.

Helse Sør-Øst RHF har utviklet en felles modell for fordeling av inntekter i regionen. Inntektsmodellen er til for å sikre at det i regionen gis grunnlag for å yte likeverdige helsetjenester.

Helse Sør-Øst opplyser at inntektsmodellen til Helse Sør-Øst tar høyde for at befolkningen utvikler seg forskjellig mellom sykehusområdene. Sykehusområdene i Helse Sør-Øst, inkludert Innlandet sykehusområde, har hatt og forventer å ha befolkningsvekst i årene framover. I opptaksområdet til Sykehuset Innlandet har befolkningsveksten vært, og er forventet å være, relativt sett mye lavere enn for andre deler av regionen. Helse Sør-Øst opplyser at samlet sett blir derfor det relative behovet for spesialisthelsetjenester i Sykehuset Innlandet lavere enn i andre deler av regionen, for å sikre likeverdig helsetjenester omfordeles ressurser til områder med økt relativt behov. Sykehuset Innlandet får derfor samlet sett en mindre andel av midlene som fordeles gjennom inntektsmodellen.

Helse Sør-Øst opplyser at analysene som ligger til grunn for fordelingsmodellen for psykisk helsevern har vist at det er belegg for et kriterium som reflekterer økende behov for spesialisthelsetjenester ved økende folketall. Innenfor psykisk helsevern viser analyser utført av SINTEF Helse at det i Helse Sør-Øst er indikasjoner på at det er sammenheng mellom bystørrelse og forekomst av alvorlig psykisk lidelse. Dette støttes av internasjonal faglitteratur. Helse Sør-Øst har derfor lagt inn et kriterium som tar hensyn til mer-behov i store byer. Helse Sør-Øst opplyser at det imidlertid ikke er all ressursbruk som lar seg forklare av statistiske sammenhenger av egenskapene ved befolkningen, og en skjønnsmessig, begrunnet innvekting er dermed benyttet. Dette er bakgrunnen for modellens "storbyfaktor” som er operasjonalisert gjennom kriteriet “innbyggertall per kommune kvadrert” og vektet inn med 9,5 % i fordelingsmodellen for psykisk helsevern i Helse Sør-Øst. Dette betyr at 9,5 % av midlene som fordeles etter kriteriene for psykisk helsevern fordeles etter denne faktoren, mens resten fordeles etter befolkningens alderssammensetning og sosioøkonomiske kjennetegn. Helse Sør-Øst opplyser at innvektingen av “storbyfaktoren” har vært uendret siden implementering av fordelingsmodellen for psykisk helsevern startet i 2012. Modellen ble gradvis innført slik at den fra 2014 var fullt ut innført.

Helse Sør-Øst oppgir at det er ulik oppfatning i fagmiljøene av forekomst av en “storbyfaktor” i psykisk helsevern og dermed hva som er riktig vekting i fordelingsmodellen.

Jeg har gjennom oppdragsdokumentet for 2016 stilt krav om at de regionale helseforetakene skal prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det skal derfor være høyere vekst innenfor disse fagområdene enn somatikk på regionnivå. Distriktspsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriteres innen psykisk helsevern. Videre skal andel årsverk i distriktspsykiatriske sentre øke i forhold til sykehus i psykisk helsevern for voksne sammenliknet med 2015.