Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1173 (2015-2016)
Innlevert: 27.05.2016
Sendt: 27.05.2016
Besvart: 03.06.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Tall frå Norsk pasientregister(NPR) viser at stadig fleire pasientar er blitt plassert i kø for utredning, og færre blir plassert i kø for behandling. Slik kan dei strykas frå den offisielle ventelista sjølv om dei ikkje har fått behandling. Samtidig unngår sjukehus fristbrot og økonomisk straff. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å finne ut kvifor dette har skjedd.
Kvifor kallar ikkje helseministeren helseføretaka inn for å forklare sin eigen praksisendringa dei siste åra?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten skal innen 10 virkedager få vurdert henvisningen sin og det skal tas stilling til om pasienten har rett til helsehjelp. Dersom spesialisten som vurderer henvisningen med stor grad av sannsynlighet kan fastslå et behandlingsforløp pasienten skal ha, ansees pasienten som avklart og gis frist til oppstart av behandling. Dersom det ikke kan fastslås et behandlingsforløp basert på henvisningen skal pasienten, ansees som uavklart og gis rett til videre utredning. Selv om fristen kun gjelder starten på pasientforløpet, skal ventetiden underveis i pasientforløpet være forsvarlig og i tråd med normal medisinsk praksis for det aktuelle pasientforløpet. Det er gjort en omfattende jobb med å utarbeide prioriteringsveiledere på de enkelte fagområdene som gir anbefalte tidsfrister for oppstart av utredning for uavklarte tilstander og behandling for avklarte tilstander. Prioriteringsveilederne gir et utgangspunkt for fristfastsettelsen, men spesialisthelsetjenesten må foreta en individuell medisinskfaglig vurdering av henvisningen. Dersom sykehusene setter opp en time kun med en intensjon om å oppfylle fristen, uten at den nødvendige helsehjelpen faktisk starter opp, for deretter å la pasienten vente uforsvarlig lenge på det videre pasientforløpet, er dette uakseptabel praksis. Det vi har sett i de senere årene er at har vært en endring i registreringspraksis i form av at flere tas av ventelistene ved utredning. Vi vet ikke om dette skyldes pasientenes behov, ønske om grundigere utredning før behandling, endrede rutiner, eller noe annet.

I tillegg til å be Helsedirektoratet om å se på hvorfor vi ser en endring i registreringspraksis, vil jeg også ta opp dette med de regionale helseforetakene og forsikre meg om at regelverket er riktig forstått. Jeg vil også vise til at Helsedirektoratet, på bakgrunn av rapporter fra Riksrevisjonen og Helsetilsynet i 2012, ble bedt om å gjennomføre tiltak for å oppnå en mer enhetlig praksis for registrering av ventetider. Helsedirektoratet opprettet så en arbeidsgruppe med representanter fra sykehus og regionale helseforetak der de kartla kvaliteten av ventelistestatistikk og kom med en rekke forslag til tiltak for å bedre kvaliteten. Flere tiltak er innført, bla. følgende: Helsedirektoratets nye prioriteringsveiledere kom på plass fra 1. november 2015. Disse skal gi økt forståelse og ensartet praksis for når start helsehjelp skal gis for ulike tilstandsgrupper. Helsedirektoratet har utarbeidet et nytt ventelisterundskriv av 1. november 2015 med formål lik og korrekt registrering av ventetid. De fire regionale helseforetakene har samarbeidet om og utarbeidet et nytt e-læringskurs. Her beskrives kriteriene for å gi pasienter rett til nødvendig helsehjelp, og hvem som skal ha denne retten i form av frist til utredning eller behandling.