Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1177 (2015-2016)
Innlevert: 27.05.2016
Sendt: 27.05.2016
Besvart: 06.06.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Hva tenker statsråden om at Avtalefestet pensjon (AFP) ikke følger de samme utbetalingsprinsippene som alderspensjon, og at man risikerer å miste retten til AFP og summen man har opptjent seg gjennom et langt arbeidsforhold dersom man ikke tar den ut når man fremdeles er reell arbeidstaker?

Begrunnelse

For ansatte i privat sektor er AFP en tariffbasert pensjonsordning som kan tas ut fra fylte 62 år og som så skal følge pensjonisten resten av livet, ved siden av alderspensjon fra folketrygden. For å få utbetalt alderspensjon må man kun oppfylle et aldersvilkår, samt være medlem av folketrygden. Ved utbetaling av AFP må flere krav oppfylles, deriblant ett om at man fremdeles skal være "reell arbeidstaker". Dette vil, ifølge Fellesordningen for AFP, si at man "fysisk er på jobb og utfører fast arbeid (...) og arbeidet må utgjøre 20 % på årsbasis for at kriteriet om femdel av fulltidsstilling skal anses oppfylt".

For å ha rett til AFP må man ha arbeidet i en AFP-bedrift i minst 7 år. Dersom man har en AFP-ordning med arbeidsgiver, men ikke får levert søknad om utbetaling av AFP innen den siste måneden man er reell arbeidstaker, risikerer man å miste retten til uttak for all fremtid. For enkelte kan det i ytterste konsekvens bety at en byråkratisk misforståelse fører til at man mister en ytelse man har regnet med å ha resten av livet.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor er en tariffbasert pensjonsordning for ansatte i privat sektor. Den någjeldende ordningen ble framforhandlet av tariffpartene i privat sektor ved lønnsoppgjøret i 2008. AFP-ordningen ble fra 2011 tilpasset pensjonsreformen slik at ytelsen utgjør et livsvarig påslag til alderspensjon fra folketrygden.

Partene har opprettet Fellesordningen, som er et eget rettssubjekt. Partene har videre etablert egne vedtekter for ordningen. Vedtektene inneholder detaljerte regler om blant annet tilslutning til Fellesordningen, bestemmelser om finansiering, vilkår knyttet til uttakstidspunktet og vilkår som må være oppfylt ved fylte 62 år.

Privat AFP har helt siden opprettelsen i 1988 har vært en ordning basert på pensjonering av yrkesaktive, etter en kvalifikasjonsmodell. Det vil si at man ikke opptjener fortløpende rettigheter til AFP på samme måte som for eksempel tjenestepensjon tjenes opp, men at man på uttakstidspunktet må fylle alle vilkårene for å ha rett til AFP. Et sentralt vilkår er at man er ansatt og arbeider i en bedrift som har tariffavtale om AFP. Fratrer man en stilling før uttak av AFP, får man ikke med seg noen oppsatt rett, fripolise eller lignende.

Staten har siden opprettelsen av ordningen i 1988 bidratt med å dekke deler av finansieringen. Den gjeldende AFP-tilskottsloven er i det vesentlige en lovfesting av avtalen partene inngikk.

I forbindelse med avtalen om ny AFP i 2008 avtalte partene blant annet at "Senest i 2017 skal partene, med assistanse av Pensjonsrådet, evaluere overgangen til ny AFP og vurdere behovet for endring av ytelsenes størrelse". Partene vil her ha muligheten til å vurdere eventuelle endringer i ordningen, og jeg mener det er hensiktsmessig å avvente hva som kommer ut av denne evalueringen.