Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1178 (2015-2016)
Innlevert: 27.05.2016
Sendt: 27.05.2016
Besvart: 01.06.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Smugling er et alvorlig samfunnsproblem og medfører at farlige varer kommer i omløp i Norge. Mindreårige får tak i varer de ikke har lov til, og samfunnet og næringsliv taper store inntekter på smuglingen. Ved flere anledninger har stortingsflertallet styrket innsatsen mot smugling, men i Fædrelandsvennen fremkommer det at en smuglergruppe smugler store mengder, og fortsetter smuglingen selv om de blir stoppet.
Hva mener statsråden må gjøres for å hindre smugling, og vil han vurdere strengere bøter eller straffer?

Begrunnelse

Fædrelandsvennen melder i flere saker at tollerne i Kristiansand i flere år har brukt store ressurser og gang på gang stoppet en smuglergruppe som jevnlig reiser tur-retur Danmark. Tollerne mener det er velorganisert apparat som står bak og som smugler f.eks. alkohol og røyk. Det kan virke som straffene ikke hindrer dem fra å ta nye turer da de blir tatt flere ganger, og tollerne kan gjenkjenne dem.
Bare i avgifter er det visstnok en unndragelse på 50 millioner kroner. En 63-årig kvinne er siktet for å ha solgt til mindreårige, og varene mistenkes å stamme fra smugling.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Etter min mening er en effektiv vareførselkontroll et helt sentralt virkemiddel for å forhindre smugling og avdekke tollovertredelser. Når det gjelder hvordan en effektiv vareførselskontroll best kan organiseres og gjennomføres, er dette er noe som tollmyndighetene best kan besvare.
Det er Tolletaten som har primærkompetansen til å kontrollere vareførsel over grensen med utgangspunkt i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven). De nærmere bestemmelser om tollkontroll fremgår av tolloven kapittel 13 og straffe-bestemmelsene av kapittel 16. Det er finansministeren som er ansvarlig både for etats-styringen av Tolletaten og for tolloven med forskrift.
Etter tolloven § 13-4 annet ledd har politiet plikt til på anmodning å bistå tollmyndig-hetene ved kontroll. Ut over dette har politiet og påtalemyndigheten ansvar for opp-følging av forhold som anmeldes. Politiet har generelt et godt samarbeid med tollmyndighetene.
Straffebestemmelsene for tollovertredelser er gradert etter type overtredelse og alvorlighetsgrad. De minst alvorlige overtredelsene kan straffes med forenklet forelegg (tolloven § 16-9) og de mest alvorlige med fengsel inntil 6 år (tolloven § 16-7).
Dersom en straffbar handling er utøvd som ledd i aktivitetene til en organisert, kriminell gruppe, noe som kan være tilfelle ved særlig alvorlige overtredelser, vil strafferammen kunne forhøyes etter straffeloven § 79 bokstav c. I tillegg kan varer som har vært gjenstand for tollovertredelse, inndras til fordel for statskasse. Jeg har ikke i dag kunnskap om forhold som tilsier at det er behov for å skjerpe straffebestemmelsene.
I Prp. 1 S (2015-2016) er det fremhevet prioriterte områder, hvorav grov profittmotivert kriminalitet er ett av de prioriterte områdene for politiets innsats. Riksadvokaten har i sitt mål- og prioriteringsskriv for 2016 fremhevet alvorlig internasjonal og organisert kriminalitet som en av de sentrale og landsdekkende prioriteringene.
Smugling i større omfang vil ofte ha internasjonal tilknytning og være av organisert karakter. Innenfor de sentrale og landsdekkende prioriteringene er det politimesteren som leder av lokal påtalemyndighet, som på grunnlag av kunnskap om lokale forhold må foreta prioriteringene, herunder vurdere ressursinnsatsen, mellom ulike oppgaver. Dette gjelder selvfølgelig også i forhold til tollovertredelser og oppfølgingen av slike saker.
Siden regjeringen tiltrådte i 2013 er politisektoren styrket med over 1000 nye stillinger og cirka 3 milliarder kroner. Det bør derfor være handlingsrom for å slå ned på grov profittmotivert kriminalitet relatert til smugling.
Jeg vil avslutningsvis nevne at Finansdepartementet i mai i år sendte på høring forslag til endringer i tolloven og tollforskriften for å styrke Tolletatens vareførselkontroll. Høringsforslaget omfatter endringer i og utvidelser av tollmyndighetenes kontrollhjemler og nye sanksjons-muligheter.