Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1180 (2015-2016)
Innlevert: 27.05.2016
Sendt: 30.05.2016
Besvart: 03.06.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hva vil helse- og omsorgsministeren gjøre for å bedre det psykiske helsevernet i fengsel, slik at ansatte og innsatte kan følge seg trygge, og vil det bli fremlagt sak for Stortinget om dette?

Begrunnelse

I Opptrappingsplan for rusfeltet Prop. 15 S (2016-2020) varsler regjeringen at den vil styrke det poliklinisk psykiatriske behandlingstilbudet i fengslene for å tilby tjenester innen både TSB og psykisk helsevern. Det dokumenteres i samme proposisjon at behovene er store. Spørsmålsstilleren ønsker svar på hvordan helse- og omsorgsministeren tenker å følge opp dette ovenfor Stortinget.
De som arbeider i fengslene varsler nå om at dette arbeidet haster.
24. mai sendte Oslo fengselsfunksjonærers forening, Bergen fengselsfunksjonærers forening, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) Ullersmo fengsel og NFF Trondheim fengsel bekymringsmelding til direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet og justiskomiteens leder om det de oppfatter som en dyp krise i kriminalomsorgen (BT 24.05 og NTB 25.05).
De opplyser at psykiatriske problemer blant fangene og utenlandske fanger som de ansatte ikke kjenner godt nok gjør sikkerhetsbekymringene enda større for de ansatte.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg har som representanten Toppe også merket meg oppslagene i media om bekymringen for innsatte sin psykiske helse og at dette også påvirker de ansatte i fengslene sin arbeidssituasjon.
Når det gjelder ansvaret for helse- og omsorgstjenesten til innsatte ligger dette, som kjent, hos vertskommunen for det enkelte fengsel. Disse kommunene får årlig øremerkede midler for å ivareta dette ansvaret. Videre er det den helseregionen det enkelte fengsel geografisk ligger som har ansvaret for å tilby innsatte spesialisthelsetjenester, inkludert tjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB).
Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Helseregion Sør-Øst offentliggjorde høsten 2014 rapporten Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler (Cramer-rapporten). Denne rapporten er den første i sitt slag i Norge og presenterer en kartlegging av forekomsten av psykiske lidelser blant innsatte, basert på omfattende og strukturerte diagnostiske intervju. Rapporten viser at innsatte i norske fengsler har en langt høyere forekomst av psykisk lidelser enn i befolkningen generelt. Ifølge rapporten hadde lang de fleste innsatte en personlighetsforstyrrelse og mange ulike psykiske lidelser som angst, depresjon, ADHD og om lag halvparten hadde en avhengighet av ett eller flere rusmidler. Det er samtidig nødvendig å presisere at rapporten ikke kan si noe om hvilket behandlingstilbud de innsatte har behov for. Anslag over forekomst av psykiske lidelser og rusavhengighet omfatter:

- tilstander og personer som ikke ønsker behandling
- innsatte som ikke trenger behandling
- personer som vil ha rett til behandling

På bakgrunn av den ovennevnte rapporten ba Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet om å nedsette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra begge etater. Arbeidsgruppen ble bedt om å legge frem forslag til tiltak for å følge opp de forhold som ble avdekket i Cramer-rapporten. Arbeidsgruppen har for kort tid siden kommet med sine forslag til tiltak og disse tiltakene er nå til vurdering i de to departementene.
Som representanten viser til, har Regjeringen i Opptrappingsplan for rusfeltet (Prop. 15 S. (2015-2016)) varslet en rekke tiltak som berører straffedømte med psykiske lidelser og/eller rusavhengighet. Dette er en plan frem til og med 2020. For budsjettet for 2016 har Stortinget gitt sin tilslutning til følgende som har betydning for det representanten Toppe tar opp:

- Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) som frem til 2015 var et forsøksprosjekt i Oslo og Bergen, ble fra 2016 gjort permanent og til et landsdekkende tilbud. Det er i 2016 bevilget i alt 30 mill. kroner til denne utvidelsen
- Videre bevilget Stortinget 30 mill. kroner til utvikling av forpliktende samarbeidsmodeller, herunder utvikling av mottaks- og oppfølgingssentre og etablering av flere lavterskel substitusjonsbehandlingssentre som for eksempel etter modell av LASSO i Oslo. Dette er tiltak som kan bidra til rusavhengige som ofte også har psykiske lidelser lettere kommer i kontakt med hjelpeapparatet og derved unngår kriminalitet med påfølgende soning

I tillegg har jeg i årets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene bedt om at det skal etableres flere tilbud innen psykisk helsevern i norske fengsler.

Ettersom Opptrappingsplanen vil vare frem til 2020 vil Regjeringen i løpet av planperioden også:
- Styrke det poliklinisk psykiatriske behandlingstilbudet i fengslene for å tilby tjenester innen både TSB og psykisk helsevern
- Vurdere hvordan avrusningstilbudet for innsatte kan styrkes, herunder vurdere et pilotprosjekt med avrusning i fengsel
- Vurdere å etablere nye tilbud om tverrfaglig spesialisert behandling i fengsel etter Stifinner'n-modell
- Stimulere til økt bruk av soning etter § 12
- Vurdere effekten av integrert rus- og voldsbehandling, samt brukernes synspunkter på arbeid med volds- og traumeerfaringer i rusbehandling
- Bidra til å styrke primærhelsetjenestetilbudet i fengslene

I tillegg til det som er omtalt ovenfor kan jeg orientere om at Justis- og beredskapsdepartementet leder et arbeid, der også mitt departement i tillegg til Kommunal- og regionaldepartementet, Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet er representert. Dette arbeidet som omtales som "glippsone"-tematikk går ut på å utarbeide forslag til hvordan forholdene bedre kan tilrettelegges for at innsatte ved endt soning blir fulgt opp av ansvarlige instanser. Dette arbeidet skal etter planen være ferdig før sommeren.
Som det fremgår av mitt svar, er det en rekke tiltak som enten blir gjennomført eller som vil bli gjennomført i årene som kommer.
Jeg anser dette som en beskrivelse av tiltak på mitt ansvarsområde. Selv om de forhold som er redegjort for også vil kunne påvirke situasjonen til de ansatte i fengslene på en positiv måte, vil det for øvrig være Justis- og beredskapsministeren som må redegjøre nærmere for hvilke eventuelle tiltak som kan iverksettes på Justis- og beredskapsministerens områder.