Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1185 (2015-2016)
Innlevert: 27.05.2016
Sendt: 30.05.2016
Rette vedkommende: Kommunal- og moderniseringsministeren
Besvart: 03.06.2016 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Energieffektivisering er et viktig klimatiltak, og en viktig del av klimameldingen. Dette er fulgt opp med at regjeringen blant annet har strammet inn reglene i byggteknisk forskrift. Passivhus har vært gjenstand for både nasjonal og internasjonal forskning.
Deler statsråden Arbeidstilsynets syn at regjeringen har brutt utredningsinstruksen ved innføring av nye energikrav i tekniske forskrift til plan- og bygningsloven?

Begrunnelse

Energieffektivisering er et viktig tiltak i klimapolitikken, og en viktig del av klimameldingen. Dette er fulgt opp med at regjeringen blant annet har strammet inn reglene i byggteknisk forskrift. Passivhus har vært gjenstand for både nasjonal og internasjonal forskning. Arbeidstilsynet har imidlertid flere ganger vært i media og uttalt at utredningsinstruksen ikke har vært fulgt ved innføring av endringer i tekniskforskrift til plan- og bygningsloven. Blant annet i Morgenbladet 29. april sier overlege Jan Vilhelm Bakke fra Arbeidstilsynet:

"DIBK har ikke helsefaglig kompetanse. Og med tanke på at plan- og bygningsloven er en av Norges viktigste helselover, mener jeg at det er sterkt beklagelig. Folk oppholder seg i gjennomsnitt innendørs omtrent 90 prosent av livet, så det er klart at inneklima er svært viktig. Regjeringens utredningsinstruks krever helserisikovurderinger av alle regelverksendringer. Det har jeg ikke sett når det kommer til energitiltak i bygningssektoren. Og det gjør meg meget betenkt."

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Nye energikrav til bygg i byggteknisk forskrift (TEK) ble innført fra 1.1.2016, etter grundige prosesser og utredninger. Gjennom klimaforliket (Innst. S. 390, 2011-2012) sluttet Stortinget seg til at energikravene i byggteknisk forskrift (TEK10) skulle skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Beslutningen om kravsnivå ble, som forutsatt av Stortinget, gjort på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. Vurderinger av helsemessige konsekvenser og effekter på inneklima har vært et viktig tema i utredningsprosessen. Det vil også være et viktig tema å følge med på fremover. Jeg har derfor gitt Direktoratet for byggkvalitet i oppdrag å sette i gang en følgeevaluering av nye krav, blant annet av effekter på inneklima. De nye energikravene gir gode forutsetninger for et bedre inneklima og bedre bokomfort, fordi et bedre isolert hus gir jevnere innetemperatur. Det blir også mindre trekk, fordi det ikke er så mye utettheter hvor varmen kan lekke ut. Godt isolerte bygg med god ventilasjon legger til rette for bedre inneklima. God tetting gir mindre ukontrollert luftlekkasje og mindre risiko for fuktskader. Fukt kan gi store konsekvenser for inneklima med råte og mugg.
Til grunn for energikravene ligger flere utredninger og rapporter. Blant annet utredet Rambøll på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet i 2013 sentrale elementer rundt energibruk i nye bygninger, ga konkrete anbefalinger om hvordan nye krav kunne utformes, og vurderte konsekvensene av forslagene. Herunder konsekvenser for helse og inneklima av nye energikrav. Høringsnotatet er basert på dette arbeidet, og flere utredninger av inneklima i energieffektive boliger i Norge og andre land, blant annet utført på oppdrag fra Husbanken, Enova, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og andre. Formelle krav til utredninger og prosess for arbeidet, slik det er angitt i regjeringens utredningsinstruks, er fulgt. Forslag til nye energikrav ble sendt på høring i 2015, og flere relevante aktører innen helsesektoren, som Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet, har gitt verdifulle innspill til saken. Arbeidstilsynet har ikke avgitt høringsuttalelse.
Arbeidstilsynet sorterer under Arbeids- og sosialdepartementet. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie opplyser at Arbeidstilsynet ikke har prinsipielle innvendinger mot passivhus, og at tilsynet ikke har uttalt at utredningsinstruksen ikke er fulgt.