Une Bastholm (MDG): På utrop.no er etnisk profilering i politiet omtalt. OMOD er bekymret for at minoriteter opplever utstrakt og unødvendig utlendings- og narkotikakontroller. Likhet for loven er definert av FN som en menneskerett. Politiets praksis er viktig i arbeidet mot denne formen for offentlig diskriminering.
Hva er omfanget av etnisk profilering i Norge og hva gjøres for å redusere opplevelse av etnisk disproporsjonalitet og unødvendige eller ubehagelige politikontroller av minoriteter?
Begrunnelse
Etnisk profilering kan defineres som å utsettes for politikontroll kun fordi du tilhører «en bestemt etnisk gruppe eller religion, har utenlandsk utseende eller kjennetegn». Utlendingsloven åpner for «alminnelig utlendingskontroll» når det er grunn til å anta at noen «er utenlandsk statsborger, og tid, sted og situasjon gir grunn til slik kontroll». Politiet må ha litt flere indikasjoner, men har stort rom for å utøve faglig skjønn. De behøver ikke ha skriftlig etterretning.
Det rapporteres i media påstander om etnisk profilering hvor minoriteter opplever å bli stoppet vilkårlig på gata av politiet. For eksempel skriver utrop.no (24.5.16): "Det er særlig unge med mørk hudfarge som blir stoppet ofte, hevder mennene selv. Men også forskere bekrefter tendensen. Det kom fram i en større sak Utrop nylig skrev om såkalt raseprofilering."
I samme sak sier Politidirektoratet at "Norsk politi driver ikke med raseprofilering, og det er nulltoleranse for rasisme i politiet.
I EU har man siden 2011 benyttet en veiledning "Mod et mere effektivt politiarbejde Forståelse og forebyggelse af diskriminerende etnisk profilering" ISBN 978-92-9192-715-9 for å redusere opplevelse av etnisk disproporsjonalitet og unødvendige eller ubehagelige politikontroller av minoriteter.
I denne veilederen skilles det mellom diskriminerende etnisk profilering og etnisk profilering. "Udtrykket »etnisk profilering« anvendes hyppigt i medierne, af borgerrettighedsforkæmpere, juridiske eksperter og politikere. Det har imidlertid ikke en præcis betydning og anvendes på mange forskellige måder. Det kan være vildledende at anvende udtrykket »etnisk profilering« om ulovlig etnisk profilering, da kriterier som race, etnisk oprindelse eller religion udmærket kan indgå i en profil, uden at loven overtrædes."
En slik definisjon åpner for at man blir bevisstgjort på at etnisk profilering kan være diskriminerende eller oppleves som diskriminerende og at det kan være vanskelige avveininger som må gjøres i det praktiske politiarbeidet. Hvis det er ønskelig å unngå diskriminerende etnisk profilering og redusere omfanget av opplevelser av diskriminerende etnisk profilering, kan systematisk veiledning og bevisstgjøring i politiet være nødvending. Det kan også være nødvendig at man fra politiet side går dypere inn i problemstillingen enn å kategorisk avvise av norsk politi ikke driver med etnisk profilering.