Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1218 (2015-2016)
Innlevert: 03.06.2016
Sendt: 03.06.2016
Besvart: 10.06.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Avisen Vårt Land har 2. og 3. juni satt fokus på flerkoneri i Norge. Det viser seg at skikken med å gifte seg med flere koner også er en problemstilling i Norge. Man omgår norsk lov ved å juridisk gifte seg med en kvinne, men gifter seg religiøst med en eller flere andre. Der denne skikken er utbredt er et religiøst inngått ekteskap like bindene som et juridisk. Polygami er forbudt i Norge.
Hvordan vil statsråden sikre at dette forbudet opprettholdes, og at lovverket fanger opp denne problemstillingen?

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Svaret er utarbeidet i samarbeid med Innvandrings- og integreringsministeren.

Vilkårene for å inngå ekteskap i Norge følger av ekteskapsloven. Jeg har som barne- og likestillingsminister ansvar for ekteskapslovens regler om inngåelse og oppløsning av ekteskap. Det er flere regler og rutiner i Norge som skal hindre bigami og polygami. Det er forbud mot å inngå ekteskap når et tidligere ekteskap består, jf. ekteskapsloven § 4. Ekteskapslovutvalget (NOU 1986: 2) uttalte om bigamiforbudet at det selvsagt måtte beholdes. I den etterfølgende lovproposisjonen (Ot.prp. nr. 28 (1990-1991) uttalte departementet at selv om flere kulturer i andre land aksepterer flerkoneri så kan man ikke begrunne at bigamiforbudet i Norge endres. Før et ekteskap kan inngås i Norge skal det prøves om ekteskapsvilkårene er oppfylt.

Hver av ektefellene kan kreve et ekteskap oppløst dersom det er inngått i strid med bigamiforbudet, men ikke hvis det tidligere ekteskapet er blitt oppløst. Hvis ingen av partene reiser sak, vil fylkesmannen reise sak for å oppløse ekteskap nummer to, jf. ekteskapsloven § 24. Ekteskapslovutvalget påpekte at det offentlige er gitt en slik myndighet på grunn av at offentlige hensyn gjør seg så sterkt gjeldende i disse sakene, og at det offentlige regelmessig skal reise sak dersom ingen av partene gjør det.

Den som inngår ekteskap til tross for at han allerede er gift, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år, jf. straffeloven 2005 § 262.

Folkeregisteret vil ikke registrere et ekteskap nummer to dersom en av partene allerede er gift. Parten må dokumentere at ekteskap nummer en er oppløst før ekteskap nummer to kan registreres.

Et ekteskap som er inngått i utlandet anerkjennes ikke her i landet dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt her på vigselstidspunktet og en av partene allerede var gift, jf. ekteskapsloven § 18a andre ledd bokstav c. Dersom begge parter ber om det, kan et ekteskap likevel anerkjennes dersom sterke grunner taler for det, men praksis her er streng. I bigamitilfellene vil et særlig moment kunne være om det første ekteskapet er oppløst ved død eller skilsmisse.

Bufdir hadde myndighet til å anerkjenne ekteskap inngått i utlandet etter ekteskapsloven § 18a andre ledd fra ikrafttredelsen 1. juli 2007 til 1. januar 2016, da myndigheten ble delegert til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Bufdir er i dag klageorgan over fylkesmannens vedtak.

Bufdir har opplyst om praksis etter unntaksbestemmelsen at partens første ekteskap alltid har vært oppløst på innvilgelsestidspunktet. Innvilgelsene er også kjennetegnet av at ekteskapene ikke har vært reelt bigamiske (det vil si at den ene parten ikke har hatt et samliv med to ektefeller i samme tidsrom), at partene raskt har gått til skritt for å få det første ekteskapet oppløst, og at vilkårene for å få det første ekteskapet oppløst forelå da ekteskap nr. 2 ble inngått.

I Stortingsmelding nr. 7 Likestilling i praksis, vises det til at påtalemyndigheten gjennom rettssaker har erfart at straffelovens bestemmelser om tvangsekteskap og barneekteskap, jf. straffeloven 1902 §§ 222 og 220, bør endres slik at de også omfatter inngåelse av ekteskap gjennom utenomrettslige avtaler og religiøse seremonier. I meldingen vises det videre til at Institutt for samfunnsforskning har gjennomført en kartlegging av utenomrettslige religiøse vigsler, presentert i rapporten Gift, men ugift. Rapportens funn underbygger påtalemyndighetens erfaringer, og kommer med en tilsvarende anbefaling. I likestillingsmeldingen fremkommer det at regjeringen vil utrede om dagens rettstilstand er tilstrekkelig for effektiv håndtering av lovverket mot tvangsekteskap.

Det er viktig at alle som er i Norge er kjent med at det etter norsk rett ikke er tillatt å bruke vold eller trusler for å tvinge noen til ekteskap eller samliv. En viktig del av det offentliges arbeid mot tvangsekteskap og andre alvorlige begrensninger av unges frihet er at det gis informasjon om rettigheter og sentrale lovforbud og om at det finnes et hjelpeapparat for de som trenger det. I Integreringsmeldingen (Meld. St. 30 (2015-2016)), er det varslet at regjeringen vil legge frem en ny handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for perioden 2017-2020. Religiøse ekteskap og polygami kan være en del av tvangsekteskapsproblematikken, og disse spørsmålene vil også vurderes i forbindelse med ny handlingsplan.