Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1241 (2015-2016)
Innlevert: 07.06.2016
Sendt: 07.06.2016
Besvart: 15.06.2016 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Hvordan mener statsråden at Norge skal jobbe for å øke ambisjonene for luftfarten i tråd med klimamålene i Paris-avtalen, og at det stilles bindende krav til handel med klimakvoter i tråd med verdenssamfunnets vedtatte standarder?

Begrunnelse

I klimaforliket står det at Regjeringen vil, "Fortsette arbeidet for å få inkludert luftfart i et bindende internasjonalt klimaregime". FNs organisasjon for luftfarten (ICAO) jobber med et forslag til en global markedsmekanisme for flybransjen. Det ble diskutert på et høynivåmøte i mai, og det planlegges vedtatt på ICAOs generalforsamling i september i år.

ICAOs mål er klimanøytral vekst etter 2020. Dette er et mål som ikke speiler Paris-avtalens ambisjoner om å holde temperaturøkningen til godt under to grader og ned mot 1,5 grad. Karbonbudsjettet vi har til rådighet for å nå målene i Paris-avtalen tilsier at de fleste sektorer må kutte sine utslipp nesten ned til null i løpet av de neste tiårene. I dag er altså ikke flysektorens klimamål formulert slik at de er i tråd med Paris-avtalen. Klimaavtalen i Paris legger opp til revidering og styrking av klimamålet hvert femte år, og ICAO har ikke lagt opp til et slikt løp nå, men heller en mulighet for å redusere ambisjonsnivået dersom det blir for kostbart (artikkel 15). Forslaget til klimakvotesystem innen ICAO har store svakheter og åpner for bruk av tvilsomme klimakvoter som i dag er bannlyst både i EU og i Norge.

I deres egen miljørapport foreslås det både kvoter fra REDD+ og CDM-kvoter som EU og Norge har ekskludert på grunn av miljøhensyn. Det pågår tekniske diskusjoner om kvotekrav, men i avtaleutkastet vil slike krav til kvotenes kvalitet kun være veiledende, og altså ikke bindende (artikkel 17e).

Dersom Paris-avtalen og klimaforliket skal settes ut i handling, bør ICAO kun akseptere bruk av kvoter som er godkjent under Paris-avtalens artikkel 6. Dette vil hindre dobbeltarbeid, og samtidig sikre at klimakvotehandel følger verdenssamfunnets vedtatte standarder.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: I Norge eksisterer det avgifter på innenriks flyvninger, hovedsakelig avgift på utslipp av CO2, NOx og svovel. Muligheten for rabatterte landingsavgifter for flyvninger med minimum 25 prosent bærekraftig biodrivstoff samt et omsetningskrav, er under utredning jf. anmodningsvedtak i Innst.2 S (2015-2016). Flyvninger til og fra Norge innen EØS-området, og norske innenriksflyvninger, er omfattet av EUs kvotesystem for luftfart. Flyvninger mellom Norge og ikke-EØS-destinasjoner er derimot ikke direkte regulert med tanke på utslipp. Norge ser det derfor som svært viktig å få etablert et ambisiøst regime for regulering av utslippene fra internasjonal luftfart, som er i tråd med klimamålene i Parisavtalen.

I henhold til klimaforliket skal Norge arbeide for å få inkludert luftfart i et bindende internasjonalt klimaregime. Norge deltar aktivt i arbeidet med den planlagte globale markedsmekanismen under utvikling i FNs organisasjon for sivil luftfart(ICAO). ICAO har besluttet en målsetning om at luftfarten skal ha en klimanøytral vekst etter 2020. Virkemidlene som diskuteres er den globale markedsmekanismen for internasjonal luftfart, teknologiutvikling, operasjonelle forbedringer og bruk av bærekraftig alternativt drivstoff.

Selve utformingen av systemet er gjenstand for internasjonale forhandlinger. Hovedføringer for markedsmekanismen skal etter planen vedtas på ICAOs generalforsamling til høsten. ICAO har 191 medlemsland og det er fortsatt uklart hva som blir utfallet. Forhandlingssituasjonen i ICAO kan beskrives som krevende. Det er særlig uenighet i forhandlingene om byrdefordelingen mellom statene, og hvilke kriterier som skal legges til grunn for denne. Videre hvordan veksten i fremtidige utslipp skal beregnes i systemet, og hvorvidt deltakelse i systemet skal være frivillig eller obligatorisk for statene. Norge støtter at forhandlingene skjer med utgangspunkt i et forslag fra ICAOs Rådspresident. Norge arbeider sammen med andre ambisiøse land for å få til forbedringer i presidentens forslag og for å få en løsning med bredest mulig inkludering av ruter og høy miljøintegritet.

Europeiske land har etablert et velfungerende samarbeid i denne saken, som Norge er en del av. Dagens europeiske kvotesystem for luftfart (EU ETS) var opprinnelig slik utformet at det dekker både flygninger innenfor EØS-området, og flygninger mellom EØS-land og land utenfor EØS. Man fattet en midlertidig beslutning i EU i 2012, senere fornyet i 2014, om at kvotesystemet kun skulle gjelde for flygninger innenfor EØS-området. Dette i påvente av det globale forhandlingsresultatet i ICAO. Disse midlertidige beslutningene innskrenket omfanget av EUs kvotesystem for luftfart med om lag 75 prosent. Innretningen av EUs kvotesystem for luftfart skal revideres etter ICAOs generalforsamling til høsten.

Regjeringen mener at den globale markedsmekanismen i ICAO i størst mulig grad bør reflektere ambisjonsnivået i Paris-avtalen, samt andre føringer derfra og beslutninger under FNs klimakonvensjon. Markedsmekanismen bør gi et best mulig bidrag til globale utslippsreduksjoner, og underbygge økende ambisjoner over tid. Norge vil arbeide for å forsterke det overordnete målet om å redusere klimagassutslippene fra luftfarten. I siste versjon av forslag til vedtak er det lagt opp til en gjennomgang av mekanismen hvert tredje år fra 2022. Dette skal inkludere en vurdering av forbedringer som vil støtte formålet til Parisavtalen og spesielt det langsiktige temperaturmålet.

Effektiviteten og legitimiteten til den globale markedsmekanismen er også avhengig av kvaliteten til kildene for utslippsreduksjoner bransjen kjøper. Norge arbeider for en sektorbasert tilnærming til utslippsreduksjoner i mekanismen, og at disse må være i tråd med relevante vedtak under klimakonvensjonen, inkludert Parisavtalens artikkel 6, og være konsistent med avtalens regelverk for måling og rapportering. Det er avgjørende at utslippsreduksjonene er bokført slik at vi unngår dobbelttelling og sikrer addisjonalitet i tråd med føringene under Parisavtalen.

Luftfarten globalt er i sterk vekst. For næringen vil det være en fordel med kraftfull og forutsigbar regulering som sikrer strukturert overgang til lavutslippssamfunnet. Et ambisiøst utfall vil styrke legitimiteten til denne bransjen i framtiden da det er tydelig at alle sektorer må bidra for å oppnå temperaturmålet i Parisavtalen.