Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1244 (2015-2016)
Innlevert: 07.06.2016
Sendt: 07.06.2016
Besvart: 14.06.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): I Stortingets spørretime den 1.6.2016 gav statsministeren utrykk for at hun var usikker på om de såkalte "skyggebarna" (Dagbladet reportasje) hadde fått god nok oppfølging. Hun viste videre til at BLD-ministeren satt med koordinering- og samordningsansvaret for tiltak til denne gruppen barn, som er kjent av forvaltningen.
Mener statsråden at barna har fått god oppfølging og hvilke initiativ har ministeren tatt for å koordinere og samordne tiltakene og oppfølging av disse barna?

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Gruppen barn som Dagbladet har fulgt, er i all hovedsak ikke-bosatte barn utenfor asylsystemet. Flere rapporter har dokumentert at denne gruppen barn er særdeles utfordrende å ivareta. Samtidig har alle berørte sektorer et ansvar for å følge opp disse barna, alt etter barnas behov og hva saken dreier seg om.

Barnevernloven gjelder for alle barn i Norge. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dersom en mindreårig er utsatt for kriminalitet, er dette en politifaglig oppgave. Ved mistanke om menneskehandel, kreves etterforskning og straffeforfølgelse av bakmenn.

Nyere forskning viser at det er svakheter i våre systemer. Fafo la frem et notat i mai og Institutt for samfunnsforskning presenterte en rapport i juni. Begge disse arbeidene følger opp rapporten Ikke våre barn. Identifisering og oppfølging av mindreårige ofre for menneskehandel i Norge, som er finansiert av mitt departement. Vi ser at det er muligheter for å forbedre oppfølgingen av disse barna. Forskerne peker på ulike utfordringer, blant annet når det gjelder manglende kompetanse og ressurser.

I internasjonale konvensjoner og nasjonalt regelverk er det nedfelt at barn under 18 år har et tydelig vern mot utnytting. Samtidig er det til tider vanskelig å beskytte og hjelpe en del av disse barna. Særlig gjelder dette barn som selv ikke opplever seg som ofre. Dersom de ikke vil bidra til å opplyse sin sak og politiet heller ikke har mulighet til å spane, kan det være svært utfordrende å reise sak mot eventuelle bakmenn. Dette betyr ikke at vi ikke kan bistå mindreårige som er utsatt for utnyttelse, men det må foreligge tilstrekkelig informasjon som gjør det mulig å hjelpe dem. Det er derfor ikke slik at tiltak etter barnevernloven løser alle problemer.

Studier viser at det ofte er en kombinasjon av hendelser som fører mindreårige inn i et utnyttingsforhold. Det kan være manglende beskyttelse og ivaretakelse i familien, forventinger til inntekter eller eksponering for kriminelle nettverk. Disse nettverkene har gjerne forgreninger i flere land, og de rekrutterer mindreårige til prostitusjon eller kriminalitet. Det kan imidlertid også være nære familiemedlemmer som utnytter mindreårige for egen vinning. Det er uakseptabelt at foreldre fremmer kriminell adferd hos sine barn og samtidig unngår straffeforfølgelse, slik noen av oppslagene i mediene kan tyde på.

Forskere på feltet peker på at Norge er kommet langt i å tilpasse sitt regelverk til dette utfordrende virkelighetsbildet. Sammenliknet med andre land har vi fått mange viktige brikker på plass, som for eksempel egne institusjoner i regi av barnevernet for mindreårige som kan ha vært utnyttet i menneskehandel. Vi har likevel et forbedringspotensial. Om kort tid vil Regjeringen ferdigstille en ny handlingsplan mot menneskehandel, som vil inneholde tiltak for å få flere viktige brikker på plass i arbeidet mot handel med barn.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet publiserte nye nettsider om menneskehandel i desember 2015. Sidene har som formål å gi kompetanseheving til kommunal barnevernstjeneste i enkeltsaker knyttet til mindreårige ofre. Nettsidene er oppbygd som en veileder, og gir praktisk og lett tilgjengelig informasjon om hva kommuner bør gjøre for å ivareta barn som er (mulige) ofre for menneskehandel. Direktoratet er også i ferd med å ferdigstille et revidert rundskriv om menneskehandel til hjelp for barnevernstjenestene.

Min oppgave fremover vil være å bidra til å sikre best mulig oppfølging av mindreårige som utnyttes i menneskehandel. Barnevernet har en viktig rolle i oppfølgingen av sårbare mindreårige, og vi ser at det er behov for kompetanseheving i sektoren. Det er viktig at ansvarlige etater samarbeider godt, både nasjonalt og internasjonalt, for å oppnå et best mulig resultat i hver enkelt sak.