Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1251 (2015-2016)
Innlevert: 08.06.2016
Sendt: 08.06.2016
Besvart: 14.06.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Når har statsråden tenkt å legge frem forslag om å forbedre ordningene med omsorgslønn og pleiepenger slik regjeringen har lovet?

Begrunnelse

Det framgår av Sundvollen-erklæringen at Regjeringen skal reformere ordningene med omsorgslønn og pleiepenger for foreldre med syke og funksjonshemmede barn som en oppfølging av Kaasa-utvalgets innstilling.
I mars 2015 gikk daværende arbeids- og sosialminister Robert Eriksson høyt ut og varslet reform av et regelverk «som legger et stort hinder og belastninger på disse familiene som i utgangspunktet har nok. Disse familiene venter fremdeles på endringer.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Pleiepenger etter folketrygdloven hører innunder mitt ansvarsområde, mens ordningen med omsorgslønn er helse- og omsorgsministerens ansvar.
Regjeringen sendte høsten 2015 på høring forslag til endringer i pleiepengeregelverket til foreldre til syke barn. Det ble foreslått å inkludere foreldre til mange grupper av syke barn med behov for pleie, men som i dag ikke har rett til pleiepenger. Dette gjelder blant annet varig syke barn og alvorlig syke barn. Det ble samtidig foreslått en tidsbegrensning på inntil 1300 dager (5 år) og nedgang i kompensasjonsgrad (66 prosent) etter ett år. Det tilsvarer ordningene ved egen sykdom. Dette var samlet sett vurdert som en hensiktsmessig balanse der flere får rett til pleiepenger, samtidig som en opprettholder formålet om pleiepenger som kompensasjon for et midlertidig bortfall av arbeidsinntekt for å pleie syke barn. Det samlede forslaget ble anslått å gi en årlig merkostnad på om lag ½ milliard kroner, noe som utgjør nær en dobling av folketrygdens utgifter til pleiepenger.
I høringen var det gjennomgående bred støtte til de foreslåtte utvidelsene, men mange av høringsinstansene gikk imot flere av grepene som innebærer visse innstramminger for en del av de som i dag omfattes av ordningen.
Blant annet som følge av innspillene fra høringsinstansene, ser jeg behov for å foreta en ny vurdering av forslaget som ble sendt på høring. Dersom alle forslagene til innstrammende elementer bortfaller, vil for øvrig merkostnadene ved ordningen øke betydelig – noe som i seg selv er en utfordring i dagens økonomiske situasjon.
Jeg viser for øvrig til at helse- og omsorgsministeren sendte forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) på høring høsten 2015. Det ble foreslått en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven som pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid i form av avlastning, opplæring og veiledning, og omsorgsstønad. Bestemmelsen skal utfylle pasient- og brukerrettighetsloven. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med sikte på å fremme en lovproposisjon om styrket pårørendestøtte før sommeren.