Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1257 (2015-2016)
Innlevert: 09.06.2016
Sendt: 09.06.2016
Besvart: 17.06.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Har utfallet blitt slik regjeringen i utgangspunktet så det for seg det skulle bli med at flere skal kunne integreres i arbeidslivet?

Begrunnelse

En CP rammet ferdig utdannet revisor har fått arbeidspraksis som regnskapsfører nok til godkjenning som autorisert regnskapsfører, og har jobbet 2 år i 100 % stilling, før hun måtte redusere stillingen til 50 % etter avtale med NAV og arbeidsgiver og er 50 % sykemeldt. Arbeidsgiver ønsker å tilby kvinnen 50 % stilling hvis lønnstilskuddet fra NAV fortsetter.
Kvinnen har gått en lang vei. 3 år på videregående skole i økonomi og administrasjon. Hadde assistent i 50 % stilling og lønnet leksehjelp i hjemmet. I tillegg fikk hun taxi tur/retur til skolen inntil hun selv fikk sertifikatet. Gode resultater på skolen. Deretter var det 1 år på folkehøgskole, samtidig som hun fikk egen bil og støtte til sertifikatet.
5 år på universitet- deltid en bachelor som normert tar 3 år tok hun på 5 år. Arbeidsavklaringspenger, kjøregodtgjørelse, tilskudd til bøker og god hjelp fra NAV. Medstudent fikk også lønn fra NAV 2 timer pr uke for notater og skrivehjelp. Etter endt studie fikk hun som nevnt arbeidspraksis.
Arbeidsgiver ønsker altså å ha vedkommende i fast 50 % jobb om lønnstilskudd. Denne ordningen er dessverre slutt, noe som gjør at arbeidsgiver ikke ansetter vedkommende likevel. Så kan vi jo stille spørsmål om denne arbeidsgivers innstilling, men dette blir altså et direkte resultat av den nye regelen hvor lønnstilskudd er redusert til 3 år. Vedkommende har altså fortsatt 50 % arbeidsevne, men må altså søke 100 % uføretrygd. Kvinnen selv lurer på hvem som vil ha henne i jobb, når de som kjenner henne og er fornøyd med henne, ikke kan ansette henne pga. hennes handikap som gjør at hun trenger lenger tid for å utføre sine arbeidsoppgaver.
NAV har støttet en lang utdanning og praksis som nå bare blir parkert.
Vedkommendes lønn i firma var 400 000 pr år i 100 % jobb.
Inntekter ved 100 % ung uføre er 270 000 pr år.
Med en 50 % jobb og 50 % uføretrygd vil:
50 % uføretrygd blir 135 000 og 50 % lønn gi en årsinntekt på 335 000.
Om Nav gir lønnstilskudd vil dette regnestykket bli 50 % uføretrygd til kvinnen på 135 000, 100 000 i lønnstilskudd til arbeidsgiver gi en totalutgift på 235000kr for NAV. Det vil altså være dyrere for NAV å la kvinnen gå hjemme 100 % ung ufør. Samtidig som en får reduserte utgifter for samfunnet, så gir en denne kvinnen og andre i samme situasjon et verdig liv med innhold hvor en kan bidra i samfunnet. Kan betale skatt, egne regninger, bilhold og leilighet.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Arbeidskraften er samfunnets viktigste ressurs, og arbeids- og velferdspolitikken skal sikte mot at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. Utviklingen på arbeidsmarkedet har vært svak de senere årene. Dette skyldes bl.a. svake konjunkturer, omstillinger i oljesektoren og demografiske endringer med høy befolkningsvekst og flere eldre i befolkningen. Overgangen til arbeid blant personer med nedsatt arbeidsevne er om lag på samme nivå som da regjeringen tilrådte. Lav vekst i etterspørselen etter arbeidskraft har vært til ulempe for de fleste grupper i arbeidsmarkedet, også for personer med nedsatt arbeidsevne.
Regjeringen har de senere år arbeidet målrettet med å reformere tiltakssystemet for å vri tiltaksbruken i retning av ordinært arbeidsliv. Dette er et sentralt grep for å nå målet om å få flere i arbeid. Økt bruk av lønnstilskudd, mer målrettet bruk av arbeidspraksis og forbedret tilrettelegging og oppfølging er viktige tiltak. I ny forskrift om arbeidsmarkedstiltak som trådte i kraft 1. januar i år er det gjort endringer i ordningen med midlertidig lønnstilskudd, det er innført en ny varig lønnstilskuddsordning, et nytt arbeidstreningstiltak med forsterket oppfølging erstatter det tidligere tiltaket arbeidspraksis, et nytt inkluderingstilskudd for arbeidssøkere er innført og det er iverksatt en ny og forpliktende tilrettelegging- og oppfølgingsavtale for arbeidssøkere. Det er også etablert et nytt toårig opplæringstiltak for arbeidssøkere med svake formelle kvalifikasjoner eller svake grunnleggende ferdigheter. Tiltaket skal tilby yrkesrettet opplæring til personer som faller utenfor dagens lovverk, og som trenger bistand for å kunne gjennomføre videregående opplæring.
Gradert uføretrygd gis til personer som har delvis og varig nedsatt inntektsevne, og fastsettes ut fra tap av inntektsevne. En person som har tapt 50 prosent av tidligere inntekt vil enkelt sagt få erstattet 66 prosent av inntektstapet. Personer som mottar uføretrygd kan ha arbeidsinntekt, men det er en grense for hvor mye inntekt du kan ha før uføretrygden justeres ned. For personer som er delvis uføretrygdet, settes en individuelt fastsatt inntektsgrense basert på inntekt før uførhet.
Den nye varige lønnstilskuddsordningen er rettet mot arbeidstakere med varig nedsatt arbeidsevne på grunn av helsemessige eller sosiale årsaker. Arbeids- og velferdsetaten skal ha gjennomført en arbeidsevnevurdering før varig lønnstilskudd innvilges, hvor det skal være fastslått at tiltaksdeltakeren har varig nedsatt arbeidsevne og har behov for et varig tiltak, og hvor alternativet kan være overgang til uføretrygd. Tidsbegrensede tiltak, som midlertidig lønnstilskudd og andre virkemidler skal være prøvd eller vurdert før varig lønnstilskudd kan innvilges.
Uføretrygd og varig lønnstilskudd skal på hver sin måte kompensere for varig tap av inntektsevne/ arbeidsevne. Uføretrygd skal kompensere stønadsmottaker for tap av inntektsevne, mens lønnstilskudd gis til arbeidsgivere som ansetter personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Tiltaksdeltakeren ansettes i en offentlig eller privat virksomhet, i hel- eller deltidsstilling, og skal utføre ordinære arbeidsoppgaver. Lønnstilskuddet skal således kompensere for arbeidstakerens lavere produktivitet.
Varig lønnstilskudd kan kombineres med gradert uføretrygd. Om inntektsevnen er nedsatt med 50 prosent, og det gis 50 prosent uføretrygd kan det ikke gis lønnstilskudd til arbeidsgiver i tillegg. Dette ville i så tilfelle innebære at det gis dobbel kompensasjon for tap av arbeids-/ inntektsevne.
Jeg mener at de endringene som nylig er gjennomført både i tiltakssystemet og i uføretrygden er viktige endringer, som bidrar å legge bedre til rette for at flere med nedsatt arbeidsevne kan forbli eller bli værende helt eller delvis i arbeid. Det er imidlertid for tidlig å kunne se effektene av disse endringene fullt ut. Som nevnt innledningsvis, vil også effekten også påvirkes av utviklingen i arbeidsmarkedet.