Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1260 (2015-2016)
Innlevert: 09.06.2016
Sendt: 09.06.2016
Besvart: 15.06.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Politidirektoratet har sendt ut retningslinjer som tilsier at personer født i såkalte «gruppe 2» land vil få oppgitt fødested «ukjent» i passet. Det er en svært inngripende endring i fødested i pass og frata de som til nå har fått opplyst hvor de har vært født i passet denne opplysningen. Sammen med økt tilbakekallelse av statsborgerskap ser dette ut til å være innstrammingstiltak fra regjeringen for å gjøre Norge mindre attraktivt.
Det bes om begrunnelse, konsekvenser av og formålet med endringene?

Begrunnelse

Politidirektoratet har sendt ut retningslinjer som tilsier at personer født i såkalte «gruppe 2» land vil få oppgitt fødested «ukjent» i passet. Saken er kun kjent fra media og stortinget har ikke sett begrunnelsen og formålet med å endre retningslinjene for opplysning om fødested i pass og frata de som til nå har fått opplyst hvor de har vært født i passet denne opplysningen. Konsekvensen for den enkelte kan være store.

Justisdepartementet har endret praksis for hva som kreves for å få godkjent fødested i det norske passet.

Alle norske statsborgere som er født i det som kalles «gruppe 2-land» rammes av dette; neste gang de skal fornye passet vil de registreres med «fødested ukjent», uansett om de har vært norske statsborgere i flere tiår. Fordi de kommer fra stater med svake eller lite fungerende offentlig byråkrati. Det er også rapportert at flere opplever å bli utsatt for regelrette forhør når de kommer til passkontoret.

Nye retningslinjer ble sendt ut i mars. Såkalte «gruppe 2-land» omfatter Burkina Faso, Burundi, Den Demokratiske Republikken Kongo, Ekvatorial Guinea, Elfenbenskysten, Eritrea, Etiopia, Gabon, Gambia, Ghana, Guinea, Kenya, Liberia, Mali, Nigeria, Republikken Kongo, Sierra Leone, Somalia, Uganda, Zimbabwe, Afghanistan, Filippinene, India, Irak, Jemen, Myanmar (Burma), Pakistan, Saudi-Arabia, Sri Lanka, Vietnam og Kosovo. Er du født i ett av disse landene, så har norske myndigheter avgjort at du «uansett ikke vil kunne fremlegge dokumentasjon som kan godkjennes, og derfor skal fødestedet angis som «ukjent».

Mange frykter at det å bli stemplet med ukjent opprinnelse kan medføre vansker når det gjelder visum og innreise til enkelte land. Mange føler seg også avvist og mistenkeliggjort. Politiet har uttalt, blant annet på nrk.no den 09.06.16 at de mener dette kun er et følelsesmessig problem, mens en advokat er av den oppfatning at politidirektoratet ikke har hjemmel til å gjøre en slik endring.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: I begrunnelsen fra spørreren fremgår blant annet følgende påstand:

«Justisdepartementet har endret praksis for hva som kreves for å få godkjent fødested i det norske passet.»

Denne påstanden er feil. Det er politidirektoratet som har endret retningslinjer og praksis. Politidirektoratet har opplyst at formålet med de utfyllende retningslinjene om fødested som ble gitt i mars 2016, var å klargjøre hva som skal føres opp som fødested. Retningslinjene er et utslag av det grunnleggende prinsipp at opplysningene i det norske passet skal speile den formelle identiteten i folkeregisteret, som er statens sentrale personopplysningsregister. Passforskriften fastslår derfor også at de fremlagte opplysningene skal kontrolleres mot folkeregisteret.

Oppføring av fødested «ukjent» i passet kan få mer uheldige og uoversiktlige konsekvenser enn slik oppføring i folkeregisteret. Departementet har derfor bedt Politidirektoratet rydde opp i saken, herunder vurdere å gå tilbake til tidligere praksis i påvente av eventuelle endringer. Direktoratet har allerede avholdt møter med aktuelle interesseorganisasjoner for å diskutere problemstillingen før det treffes beslutning om hvordan dette best kan løses fremover.

Jeg vil nå avvente Politidirektoratets vurdering og løsningsforslag. Jeg vil imidlertid følge utviklingen nøye og senere ta stilling til om det er behov for videre oppfølging fra departementets side.