Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1265 (2015-2016)
Innlevert: 09.06.2016
Sendt: 10.06.2016
Besvart: 16.06.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Hva er bakgrunnen for at en omfattende endring i passforvaltningen der nordmenn født i 31 land utenfor Norge mister godkjent fødestedsidentitet, skjer uten forutgående høring, og vil statsråden instruere Politidirektoratet til å endre praksis i dette spørsmålet?

Begrunnelse

Undertegnede er gjennom media kjent med at Politidirektoratet fra 2. juni har endret praksis i spørsmålet om utstedelse av norsk pass til norske statsborgere født i såkalte «gruppe 2-land», som inkluderer land som Norge har en stor innvandringsbefolkning fra, for eksempel Pakistan, Somalia, Vietnam og Kosovo. Endringen har sin bakgrunn i at Politidirektoratet henter informasjon fra Folkeregisteret, som ikke godtar informasjon om fødested i disse landene.
Statsborgerne det er snakk om, får «fødested ukjent» i passet til tross for at dette kan ha vært opplyst i tidligere pass. Det er personer som har sannsynliggjort sin identitet tilstrekkelig til å oppnå norsk statsborgerskap, men som nå får deler av denne dokumentasjonen trukket i tvil. Undertegnende mener at dette er særlig problematisk ettersom beslutningen skjer på bakgrunn av gruppetilhørighet heller enn etter en individuell vurdering.
Undertegnede har også registrert kritikk om at endringen vil kunne vanskeliggjøre eller forsinke utreise fra Norge og innreise i andre land, og mener dette understreker alvorligheten i forholdet.
En endring som har så vide konsekvenser for mange norske statsborgere, burde etter undertegnedes mening være sendt på høring og vært gjenstand for en grundig vurdering.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Dokumentasjonskravene til fødested reguleres ikke i passloven eller passforskriften, og har derfor heller ikke vært gjenstand for en ordinær regelendringsprosess med høring. De lov- og forskriftsfestede vilkårene for passutstedelsen suppleres av mer praktisk rettede retningslinjer fra Politidirektoratet. Jeg forstår at de aktuelle retningslinjene for fødested kan oppleves problematisk for de som berøres, og at mange har spørsmål om bakgrunnen. Jeg har også besvart skriftlig spørsmål nr. 1260 fra stortingsrepresentant Karin Andersen om samme tema, og viser til følgende siterte tekst fra mitt svar på dette spørsmålet:
«I begrunnelsen fra spørreren fremgår blant annet følgende påstand: «Justisdepartementet har endret praksis for hva som kreves for å få godkjent fødested i det norske passet.».
Denne påstanden er feil. Det er Politidirektoratet som har endret retningslinjer og praksis. Politidirektoratet har opplyst at formålet med de utfyllende retningslinjene om fødested som ble gitt i mars 2016, var å klargjøre hva som skal føres opp som fødested. Retningslinjene er et utslag av det grunnleggende prinsipp at opplysningene i det norske passet skal speile den formelle identiteten i folkeregisteret, som er statens sentrale personopplysningsregister. Passforskriften fastslår derfor også at de fremlagte opplysningene skal kontrolleres mot folkeregisteret.
Oppføring av fødested «ukjent» i passet kan få mer uheldige og uoversiktlige konsekvenser enn slik oppføring i folkeregisteret. Departementet har derfor bedt Politidirektoratet rydde opp i saken, herunder vurdere å gå tilbake til tidligere praksis i påvente av eventuelle endringer. Direktoratet har allerede avholdt møter med aktuelle interesseorganisasjoner for å diskutere problemstillingen før det treffes beslutning om hvordan dette best kan løses fremover.
Jeg vil nå avvente Politidirektoratets vurdering og løsningsforslag. Jeg vil imidlertid følge utviklingen nøye og senere ta stilling til om det er behov for videre oppfølging fra departementets side.