Skriftlig spørsmål fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1267 (2015-2016)
Innlevert: 09.06.2016
Sendt: 10.06.2016
Besvart: 17.06.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Spørsmål

Anne Tingelstad Wøien (Sp): Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at studieforbundene ikke blir rammet av et urealistisk krav om at 50 % av undervisningen må skje av en institusjonansatt, men knyttes til undervisningspersonellets ansatte slik at studieforbundene fortsatt kan være en sterk bidragsyter til kompetanseheving for voksne innenfor et variert utvalg av fag?

Begrunnelse

Jeg viser til replikkordskiftet i Stortinget 9.juni 2016 om St.meld. 16. "Voksnes læring".

Mange studieforbund har i mange år samarbeidet med universitet og høgskoler om ulike kurs. F.eks. har studieforbundet kultur og tradisjon i mange år hatt samarbeid med UiB og NTNU. Disse kursene har vært utviklet og gjennomført i et samarbeid med universitetene, fagmiljøene i Norsk institutt for Bunad og Folkedrakt på Fagernes og Senter for folkemusikk og folkedans i Trondheim. Siden 2001 er det drevet mindre etter- og videreutdanningskurs på høyskolenivå med eksamen og studiepoeng. Kursene ligger innenfor fagområder som står utenfor de tradisjonelle fagmiljøene ved universitetene og høyskolene og har ofte hentet forelesere fra et tverrfaglig miljø og kombinert akademisk kunnskap med erfaringsbasert og tradert kunnskap i sin undervisning. Slik ønsker f.eks. studieforbundet Kultur og tradisjon å kunne være premissleverandør for kunnskap og faglig utvikling inn mot de tradisjonelle institusjonene.

Etter tilsyn fra NOKUT er nå samarbeidsavtalen med NTNU sagt opp. Dette fordi studietilsynsforskriften sier at det er et krav at 50 % av undervisningen på kursene skal gis av institusjonens ansatte med førstekompetanse eller høyere. Utfordringen er at universitetet ikke besitter denne kompetansen. Det finnes i dag 4 med doktorgrad innenfor dette fagfeltet i landet. Disse er ansatt ved ulike institusjoner, f.eks. er fagfeltet knyttet til draktfeltet og folkelig draktskikk bl.a. konsentrert om Norsk Institutt for Bunad og folkedrakt på Fagernes. Slik forskriften forstås betyr det at deres kunnskap ikke lenger kan formidles gjennom disse etter- og videreutdanningskursene dette studieforbundet tilbyr, selv om de har høyeste kompetanse i landet.

Det er derfor uheldig at kravet til undervisningskompetanse knyttes til ansettelse i en institusjon og ikke til undervisningspersonellets kompetanse.

Forskriften treffer også andre fagmiljø uheldig, men jeg har valgt studieforbundet kultur og tradisjon som eksempel.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Regjeringen er opptatt av at forskning og høyere utdanning skal holde høy kvalitet. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er ansvarlig for å akkreditere og føre tilsyn med kvaliteten i studietilbud og på institusjoner i høyere utdanning.

Studieforbund tilbyr ulike tilbud, innenfor både det formelle og det uformelle utdanningssystemet. Alle utdanningsaktører kan søke akkreditering av studietilbud. Vilkårene for å gi et tilbud om høyere utdanning er de samme for universiteter og høyskoler og alle andre aktører som ønsker å tilby høyere utdanning. Der studieforbundene tilbyr kurs som gir formell kompetanse gjennom studiepoeng, er dette ofte i samarbeid med en akkreditert institusjon som har faglig fullmakt til å gi slike tilbud. Dette er i hovedsak statlige og private universiteter og høyskoler.

I NOKUTs forskrift om tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) § 7-3 Fagmiljøet tilknyttet studiet står:

"Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen."

Kravet er satt fordi studenter skal ha muligheten til å treffe et fagmiljø også utenfor organiserte læringsaktiviteter. Videre skal institusjonen ha et fagmiljø med ansvar for å videreutvikle studietilbudet og forske på tema med relevans for studietilbudet.

Dersom et studieforbund velger å samarbeide med et universitet eller en høyskole, er det universitetet eller høyskolen som eier studietilbudet, og har ansvaret for å kvalitetssikre utdanningen. Institusjonen skal påse at de ansatte i fagmiljøet har den relevante kompetansen, at det gjennomføres tilstrekkelig forskning på feltet, at studietilbudet videreutvikles, og at det eventuelt legges ned dersom utdanningen ikke er relevant eller om institusjonen ikke klarer å fylle kvalitetskravene, jf. studietilsynsforskriften kapittel 7.

Regjeringen har ikke planer om å endre kravene til samarbeid mellom akkrediterte institusjoner og eksterne aktører. I arbeidet med endringer i Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) har jeg vært spesielt opptatt av å legge til rette for små og sårbare studietilbud og fagmiljø. Akkrediterte institusjoner kan selv legge til rette for at små og smale studietilbud kan inngå som del av en grad. Dermed kan også ansatte i delstilling, årsverk eller som gjesteansatt inngå i et større fagmiljø. Jeg vurderer at en slik mulighet kan være gunstig for både små og smale, og store og robuste fagmiljøer. Dagens digitale læringsmetoder legger i tillegg til rette for at små og smale studietilbud kan tilbys utenfor campus og være tilgjengelig for alle typer studenter.

Akkrediteringskriteriene bygger på internasjonale avtaler Norge har forpliktet seg til. Disse stiller krav til bruk av anerkjente metoder for akkreditering som er forutsigbare og transparente. Jeg mener at dagens regelverk er i henhold til disse kriteriene og gir alle aktører mulighet til å ta del i høyere utdanning.