Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1274 (2015-2016)
Innlevert: 10.06.2016
Sendt: 13.06.2016
Besvart: 22.06.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Helsetilsynet har vist til at det ved mange sykehjem er uforsvarlige journalsystemer. Flere sykehjem er uten elektronisk journalsystem, eller de er dårlige og ustabile uten mulighet til å kommunisere med andre, så som fastlege, sende epikrise eller e-resept. KS fikk et hasteoppdrag i januar 2015.
Når kan vi forvente å få et nasjonalt elektronisk journalsystem for alle sykehjem og som kan kommunisere med fastlege, spesialisthelsetjenesten og med mulighet for e-resept sikt over legemidler?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er glad for at representanten setter elektronisk pasientjournal på sykehjem på dagsorden. Den nye kommunerollen innebærer at en større del av pasientbehandlingen vil foregå i kommunene. En god og funksjonell pasientjournal er avgjørende for å følge opp pasienten, og for å ha en effektiv samhandling mellom nivåene. Det er et mål at pasienter og brukere møter en helhetlig helse- og omsorgstjeneste som er godt samordnet, preget av kontinuitet og med helhetlige behandlingskjeder og pasientforløp som ivaretar god behandlingskvalitet, uansett hvem som har ansvaret for den enkelte deltjeneste. Regjeringen har et overordnet mål – å skape pasientens helsetjeneste.

Behovet for bedre IKT-løsninger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er stort. Dette er også påpekt i Helsedirektoratet og KS sin rapport om elektronisk pasientjournal i omsorgstjenesten (IS-2221) og Helsetilsynets rapport elektronisk pasientjournal i pleie og omsorg (2014/569). Også en nylig utgitt rapport fra Helsetilsynet (2016/1) avdekker at samhandlingen mellom sykehus og kommune ofte er mangelfull og at informasjon kommer sent. Det er essensielt at denne kommunikasjonsflyten fungerer, for å unngå alvorlige konsekvenser for den pasientbehandlingen kommunen skal yte.

Flere stortingsmeldinger som vi har lagt frem de siste årene følger opp behovet for helhetlige IKT-systemer. Stortingsmeldingen om Fremtidens primærhelsetjeneste, Meldt. St. 26 (2014-2015), understreker behovet for å arbeide videre med at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har de nødvendige IKT-verktøyene som understøtter deres arbeidsoppgaver på en god måte. Det er mange kommunale helse- og omsorgstjenester som er gode hver for seg, men tjenestene er for oppstykket og helheten mangler. Dette må vi gjøre noe mer.

God kvalitet ved behandling med legemidler er et viktig mål i legemiddelpolitikken, jf. Meld. St. 28 (2014-2015) Legemiddelmeldingen. Det vil si best mulig effekt ved all behandling av legemidler, færrest mulig bivirkninger og at pasienten mestrer livet med legemiddelbehandling på en god måte. Det er pågående tiltak for å sikre bedre informasjon om legemidler til både pasient og helsepersonell. Elektroniske resepter og nasjonal kjernejournal er viktige tiltak, som allerede har forbedret informasjonen for helsepersonell og kvaliteten ved legemiddelbehandling. I tillegg har Direktoratet for e-helse fått i oppdrag i tildelingsbrevet for 2016 å utrede en felles legemiddelliste. Arbeidet er godt i gang.

KS og Direktoratet for e-helse har et samarbeid om å se på tiltak som kan bedre dagens EPJ-løsninger i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten på kort sikt. Det langsiktige målbildet er én innbygger – én journal. Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet leverte i januar i år en anbefaling om hvordan fremtidens helseinformasjonsystem kan realiseres. Realiseringen av dette målbildet er krevende og har et langt tidsperspektiv. Helse- og omsorgssektoren vil de kommende årene gjennomgå mange endringer innen helsefaglig utvikling, organisering og ikke minst digitalisering. Utviklingen må skje stegvis, og jeg vil ha ekstra oppmerksomhet på det store behovet for bedre IKT-systemer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Jeg er glad for at representanten nevner e-resept. Innføringen av e-resept er svært vellykket, og det går nå over to millioner e-resepter igjennom reseptformidleren hver måned. I dag kan fastleger, leger på sykehus og legevakt bruke e-resept, fordi deres journalsystemer har lagt til rette for løsningen. Det jobbes med å legge til rette for at andre aktører som tannleger og kommunal helse- omsorgstjenestene skal ta i bruk e-resept. Det arbeides også med å inkludere multidose som en del av e-reseptløsningen. Dette vil bidra til økt pasientsikkerhet i legemiddelhåndteringen.

Jeg vil også nevne at standardisering er en viktig del av arbeidet med å sikre en bedre kommunikasjonsflyt og en helhetlig tjeneste. 1. september 2015 trådte forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren i kraft. Loven pålegger bruk av standardisert meldingsutveksling for alle aktørene i helse- og omsorgssektoren. Dette er en start. Forskriften vil utvikles over tid, i takt med utvikling og behov i sektoren.