Karin Andersen (SV): Vergeforeningen melder om sterk økning i avslag på søknader om asyl for barn fra Afghanistan som søker asyl alene, barn helt ned i 12-13 årsalderen. UDI begrunner dette i " trygge områder" i landet, stikk i strid med UNHCRs rapport fra april i år april der det dokumenteres at barn tvangsrekrutteres av alle parter i konflikten over hele landet.
Hvilket faktagrunnlag støtter at situasjonen for enslige barn nå er tryggere ved retur til Afghanistan enn tidligere?
Begrunnelse
Utlendingsdirektoratet begrunner sine avslag til afghanske barn med at det ikke foreligger beskyttelsesbehov. UDI er også av den formening at ingen risikerer tvangsrekruttering til Taliban, eller å bli utsatt for forfølgelse. Det ser ut som om norske myndigheter nå velger å «friskmelde» stadig flere områder i Afghanistan til tross for at sikkerhetssituasjonen har blitt sterkt forverret den siste tiden. Norske myndigheter holder fast på dette, til tross for at UNHCR den 19.04.16 lanserte en rapport med nye retningslinjer for vurdering av beskyttelsesbehovet for afghanske asylsøkere. Her dokumenteres det at barn tvangsrekrutteres av alle parter i konflikten over hele landet. UNHCR Eligibility Guidelines for Assessing the International Protection Needs of Asylum-Seekers from Afghanistan.
http://www.refworld.org/docid/570f96564.html
UDI er pålagt etter utlendingsloven § 28 tredje ledd, Grunnlovens § 104 og Barnekonvensjonen å foreta en barnesensitiv vurdering av beskyttelsesbehovet. Dette innebærer også en konkret vurdering av situasjonen for barnet ved retur, noe Vergeforeningen melder de ikke ser at UDI har gjort i en rekke saker den siste tiden hvor de har avslått søknaden om beskyttelse.
I stedet for beskyttelse, innvilger UDI nå 1-års midlertidig opphold etter § 38 femte ledd. I 2010 lempet Stoltenberg-regjeringen på begrensningene som ligger i denne hjemmelen og tillot bosetting av enslige mindreårige. Dette er trukket tilbake av nåværende regjering. Noe som i sin tur betyr at de det gjelder fratas retten til å bli bosatt i en kommune slik som de andre barna de bor sammen med på omsorgssenteret. Det er svært vanskelig for de mindreårige å fremskaffe identitetsdokumenter som kan føre til opphevelse av begrensningen som ligger i en slik tillatelse. Ved den afghanske ambassaden blir det ikke utstedt pass til afghanske borgere med mindre de kan fremlegge et underlagsdokument. Noe de selvfølgelig ikke har. For barn og unge som befinner seg ved omsorgssentre eller mottak langt unna Oslo, vil en eller flere reiser dit bli svært kostbart.
Barnet får ingen økonomisk støtte til dette, og vergene får heller ikke dekket sine utgifter ved å følge barnet til ambassaden. Ingen tar ansvar og barnet settes i en umulig og lite hensiktsmessig situasjon. Dette gagner ingen.