Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1276 (2015-2016)
Innlevert: 10.06.2016
Sendt: 13.06.2016
Besvart: 17.06.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Vergeforeningen melder om sterk økning i avslag på søknader om asyl for barn fra Afghanistan som søker asyl alene, barn helt ned i 12-13 årsalderen. UDI begrunner dette i " trygge områder" i landet, stikk i strid med UNHCRs rapport fra april i år april der det dokumenteres at barn tvangsrekrutteres av alle parter i konflikten over hele landet.
Hvilket faktagrunnlag støtter at situasjonen for enslige barn nå er tryggere ved retur til Afghanistan enn tidligere?

Begrunnelse

Utlendingsdirektoratet begrunner sine avslag til afghanske barn med at det ikke foreligger beskyttelsesbehov. UDI er også av den formening at ingen risikerer tvangsrekruttering til Taliban, eller å bli utsatt for forfølgelse. Det ser ut som om norske myndigheter nå velger å «friskmelde» stadig flere områder i Afghanistan til tross for at sikkerhetssituasjonen har blitt sterkt forverret den siste tiden. Norske myndigheter holder fast på dette, til tross for at UNHCR den 19.04.16 lanserte en rapport med nye retningslinjer for vurdering av beskyttelsesbehovet for afghanske asylsøkere. Her dokumenteres det at barn tvangsrekrutteres av alle parter i konflikten over hele landet. UNHCR Eligibility Guidelines for Assessing the International Protection Needs of Asylum-Seekers from Afghanistan.

http://www.refworld.org/docid/570f96564.html

UDI er pålagt etter utlendingsloven § 28 tredje ledd, Grunnlovens § 104 og Barnekonvensjonen å foreta en barnesensitiv vurdering av beskyttelsesbehovet. Dette innebærer også en konkret vurdering av situasjonen for barnet ved retur, noe Vergeforeningen melder de ikke ser at UDI har gjort i en rekke saker den siste tiden hvor de har avslått søknaden om beskyttelse.

I stedet for beskyttelse, innvilger UDI nå 1-års midlertidig opphold etter § 38 femte ledd. I 2010 lempet Stoltenberg-regjeringen på begrensningene som ligger i denne hjemmelen og tillot bosetting av enslige mindreårige. Dette er trukket tilbake av nåværende regjering. Noe som i sin tur betyr at de det gjelder fratas retten til å bli bosatt i en kommune slik som de andre barna de bor sammen med på omsorgssenteret. Det er svært vanskelig for de mindreårige å fremskaffe identitetsdokumenter som kan føre til opphevelse av begrensningen som ligger i en slik tillatelse. Ved den afghanske ambassaden blir det ikke utstedt pass til afghanske borgere med mindre de kan fremlegge et underlagsdokument. Noe de selvfølgelig ikke har. For barn og unge som befinner seg ved omsorgssentre eller mottak langt unna Oslo, vil en eller flere reiser dit bli svært kostbart.

Barnet får ingen økonomisk støtte til dette, og vergene får heller ikke dekket sine utgifter ved å følge barnet til ambassaden. Ingen tar ansvar og barnet settes i en umulig og lite hensiktsmessig situasjon. Dette gagner ingen.



Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: UDI har i løpet av det siste året hatt en grundig gjennomgang av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan og praksis for asylsøkere derfra. Direktoratet konsentrerte seg særlig om hvilken rettslig terskel som skal gjelde ved vurderingen av om sikkerhetssituasjonen i et område er så alvorlig at enhver fra dette området vil ha krav på beskyttelse. Gjennomgangen viste at UDI har lagt en lavere terskel til grunn enn hva relevante rettskilder, herunder praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), andre lands praksis og EUs statusdirektiv skulle tilsi. UDI har som følge av dette besluttet å heve terskelen for når et område i Afghanistan skal anses som generelt utrygt. Det er derfor ikke en endring av faktagrunnlaget som er årsaken til at flere afghanske enslige, mindreårige asylsøkere nå vil kunne få avslag på søknaden om beskyttelse.

Ved å heve terskelen er mange av de områdene som tidligere ble ansett som generelt utrygge ikke lenger vurdert slik. Dette innebærer at det i langt større grad enn tidligere må foretas en individuell vurdering av søkerens beskyttelsesbehov. Dette gjelder også for søknader fra enslige, mindreårige asylsøkere.

UDI understreker at de foretar en barnesensitiv vurdering og legger til grunn at det skal en lavere risiko til for å innvilge beskyttelse til barn sammenliknet med voksne. Dette gjelder for alle søknader fra barn, også i saker hvor det er anførsler om tvangsrekruttering som representanten synes særlig opptatt av.

En større andel enslige mindreårige asylsøkere som etter dette ikke fyller vilkårene for asyl, vil likevel kunne få en oppholdstillatelse i Norge begrunnet i sterke menneskelige hensyn.

Jeg er fornøyd med at UDI har en rettslig forståelse som er i samsvar med EMD og andre europeiske lands praksis. Det er viktig at Norge ikke har en mer liberal praksis enn andre land, og at vi ikke har ordninger som oppmuntrer foreldre til å sende barn ut på en farefull reise til Norge.