Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1280 (2015-2016)
Innlevert: 13.06.2016
Sendt: 13.06.2016
Besvart: 20.06.2016 av utenriksminister Børge Brende

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): På hvilke måter jobber Norge for å beskytte menneskerettighetsforkjempere i Egypt og for å fremme tros- og livssynsfrihet i Egypt, særlig med tanke på livssynsminoritetene?

Begrunnelse

Over tid har menneskerettighetsforkjempere vært et prioritert område i Norges menneske-rettighetsengasjement. Meld. St. 10 (2014-2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken slår tydelig fast at tros- og livssynsfrihet også skal prioriteres.
I Egypt har begge svært dårlige kår. Situasjonen for menneskerettighetsforkjempere har stadig blitt forverret etter revolusjonen, særlig etter at El-Sisi kom til makten. Bare i april og mai i år anslår Human Rights Watch at nærmere flere hundre fredfulle demonstranter og menneskerettighetsforkjempere ble arrestert, flere under terrorloven.
Ifølge Pew Research Center sin globale undersøkelse om restriksjoner på trosfrihet skårer Egypt «veldig høyt» både når det gjelder myndighetsrestriksjoner og samfunnsfiendtlighet. Kristne koptere, bahaier, ateister og sjiamuslimer opplever alle stor begrensninger på sin tros- og livssynsfrihet på ulike måter. Menneskerettighetsaktivisten Mina Thabet har spesialisert seg nettopp på tros- og livssynsminoriteters rettigheter. 19. mai ble også han arrestert, som den første trosfrihetsforkjemperen vi kjenner til.
Han har flere alvorlige, falske anklager rettet mot seg.
Egyptiske myndigheter har lenge innskrenket egyptiske borgeres rettigheter, men nå knebles stemmene som forteller om dette, en etter en. Når de er borte, er det ikke lenger noen lokale stemmer som kan holde egyptiske myndigheter ansvarlige for det som skjer.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Norge fører en aktiv politikk for å støtte MR-forkjempere og religiøse minoriteters rettigheter. Dette er blant annet reflektert i regjeringens stortingsmelding om menneskerettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken (Meld St 10 2014-15).
Norge har blant annet tatt initiativ til flere resolusjoner i FN til støtte for MR-forkjempere, vi tar opp deres situasjon i bilaterale samtaler og vi stiller kritiske spørsmål til enkeltland under landgjennomgangene i FNs menneskerettighetsråd. Rettighetene til tros- og livssynsminoriteter står sentralt i vårt menneskerettighetsarbeid, og Utenriksdepartementets innsats for religiøse minoriteter har de siste årene vært organisert innenfor rammene av et eget minoritetsprosjekt.
I Egypt følger vi menneskerettighetssituasjonen nøye. Norge har regelmessig kontakt og informasjonsutveksling med MR-forkjempere og deres organisasjoner. Mange MR-forkjempere i landet opplever at de er under press, og vi følger opp deres situasjon på ulike vis, blant annet gjennom kontakt med myndighetene, observasjon av rettssaker og andre typer støtte.
Når det gjelder tros- og livssynsfrihet gir Norge støtte til trosbaserte organisasjoners arbeid med bekjempelse av kjønnsbasert vold og retten til helse. Vi støtter et samarbeid mellom kirker, moskéer og lokalsamfunn for økt toleranse i grunnskolen, og et initiativ for sysselsetning av ungdom på tvers av sekteriske grupperinger. Vi har kontakt med den koptiske kirken, og pave Tawadros besøkte Norge i 2014. En av hans biskoper planlegger et besøk til Norge til høsten, og vil i den anledning også ha møter med Utenriksdepartementet.
Det er viktig å understreke at det er myndighetene i Egypt som har ansvaret for å sikre ytringsfrihet, religionsfrihet og forsamlingsfrihet for sine innbyggere. Senest under mitt møte med Egypts utenriksminister Sameh Shoukry i Paris den 3. juni, oppfordret jeg Egypt til å etterleve landets internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Jeg kan forsikre om at Norge vil fortsette å følge opp situasjonen for MR-forkjempere og religiøse minoriteters rettigheter i Egypt.