Kjell Ingolf Ropstad (KrF): På hvilke måter jobber Norge for å beskytte menneskerettighetsforkjempere i Egypt og for å fremme tros- og livssynsfrihet i Egypt, særlig med tanke på livssynsminoritetene?
Begrunnelse
Over tid har menneskerettighetsforkjempere vært et prioritert område i Norges menneske-rettighetsengasjement. Meld. St. 10 (2014-2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken slår tydelig fast at tros- og livssynsfrihet også skal prioriteres.
I Egypt har begge svært dårlige kår. Situasjonen for menneskerettighetsforkjempere har stadig blitt forverret etter revolusjonen, særlig etter at El-Sisi kom til makten. Bare i april og mai i år anslår Human Rights Watch at nærmere flere hundre fredfulle demonstranter og menneskerettighetsforkjempere ble arrestert, flere under terrorloven.
Ifølge Pew Research Center sin globale undersøkelse om restriksjoner på trosfrihet skårer Egypt «veldig høyt» både når det gjelder myndighetsrestriksjoner og samfunnsfiendtlighet. Kristne koptere, bahaier, ateister og sjiamuslimer opplever alle stor begrensninger på sin tros- og livssynsfrihet på ulike måter. Menneskerettighetsaktivisten Mina Thabet har spesialisert seg nettopp på tros- og livssynsminoriteters rettigheter. 19. mai ble også han arrestert, som den første trosfrihetsforkjemperen vi kjenner til.
Han har flere alvorlige, falske anklager rettet mot seg.
Egyptiske myndigheter har lenge innskrenket egyptiske borgeres rettigheter, men nå knebles stemmene som forteller om dette, en etter en. Når de er borte, er det ikke lenger noen lokale stemmer som kan holde egyptiske myndigheter ansvarlige for det som skjer.