Skriftlig spørsmål fra Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1291 (2015-2016)
Innlevert: 14.06.2016
Sendt: 15.06.2016
Besvart: 20.06.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF)

Spørsmål

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF): KrF har fått kjennskap til at minst 70 enslige mindreårige asylsøkere har fått en begrenset oppholdstillatelse etter Utlendingslovens § 38 femte ledd, og at de sitter i omsorgssentre mens de venter på å få et pass. Dette kan ta svært lang tid om barna ikke har grunnlagsdokumenter.
Hvilke vurderinger foretas rundt barnets beste i disse sakene og får barna hjelp til reise og utgifter for å skaffe seg pass?

Begrunnelse

Den lange ventetiden disse barna opplever er ifølge psykologer skadelig for barnas psykiske helse og kan hemme motivasjon til læring og integrering, i tillegg til at det tar lang tid før man kan integreres i en kommune. Samtidig er det eksempler på at verger og andre ikke vet hva de skal gjøre med saken eller ønsker å legge ut av egne midler for å bidra til å skaffe de nødvendige dokumentene.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Som vilkår for oppholdstillatelse etter lovens § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet. Dokumentasjonskravet gjelder også mindreårige.

Barnets beste er et grunnleggende hensyn i alle saker. Det er likevel flere andre hensyn som vurderes opp mot barnets beste. Juks om identitet og nasjonalitet er ett av flere elementer som gjør det viktig at vi stiller krav til at asylsøkere fremlegger pass eller andre identifikasjonsdokumenter. Muligheten for å ilegge begrenset oppholdstillatelse er innført blant annet for å oppfordre til å legge frem dokumentasjon om identitet.

UDI foretar løpende vurderinger av om ulike hjemlands myndigheter har en så streng praksis for å utstede pass at praksisen medfører at det vil være tilnærmet umulig å fremskaffe dokumentasjon på sin identitet. Dersom det er tilfelle vil det kunne gjøres unntak slik at det likevel ikke stilles krav om at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet. Dersom reisedokument kan fremskaffes uten store utfordringer er hensynet til barnets beste ikke er til hinder for et krav om dokumentasjon.

Det er Fylkesmannen som avgjør om representanten kan få dekket sine reiseutgifter. Reiseutgiftene for enslige mindreårige asylsøkere som må reise til Oslo for å skaffe identitetsdokumenter er en myndighetspålagt reise som det er naturlig at blir finansiert gjennom eksisterende støtteordninger.