Skriftlig spørsmål fra Karianne O. Tung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1302 (2015-2016)
Innlevert: 15.06.2016
Sendt: 15.06.2016
Besvart: 23.06.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Karianne O. Tung (A)

Spørsmål

Karianne O. Tung (A): Kan statsråden redegjøre for hva forholdstallet er mellom de eksterne og synlige ventelistene, der frist er gitt på bakgrunn av en individuell medisinsk forsvarlig frist og begrunnelse, og interne lister som ikke er tilgjengelig for offentligheten i St. Olav helseforetak, og er pasienter blitt flyttet til interne lister som følge av styringssignaler gitt av statsråden og de regionale helseforetakene?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er ikke noe kritikkverdig eller noe som er galt i at sykehusene har oversikter eller lister på pasienter som er i pågående forløp, eller såkalte "interne ventelister". I debatten vi har hatt den siste tiden brukes begrepet "interne ventelister" og ord som skjulte ventelister og hemmelighold om pasienter som er i pågående forløp i sykehusene. Jeg mener disse begrepene er misvisende. Sykehusene er nødt til å ha gode oversikter for å kunne gi alle pasienter rask og god behandling innen medisinsk forsvarlig tid.

Jeg har forelagt spørsmålet til Helse Midt-Norge RHF som svarer at St. Olavs Hospital HF har totalt i underkant av 70 000 pasienter som venter på oppstart av utredning og behandling eller er i et forløp per 16. juni 2016. Av disse venter om lag 9 200 pasienter på oppstart av utredning eller behandling (eksterne ventelister). Pasienter kan ha flere forløp, slik at antallet unike pasienter er lavere enn tallene gjengitt over.

Jeg vil gjøre oppmerksom på at disse tallene må sees i sammenheng med at St. Olavs Hospital behandler et stort antall pasienter daglig og utfører årlig i overkant av 500 000 utredninger og behandlinger innen somatikk. I tillegg kommer pasientbehandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Noen av pasientene som er i pågående forløp kan ha uønsket venting etter at forløpet har startet. Eksempelvis, kan dette være pasienter som har vært til en utredning og venter på behandling. Men mange kan også ha ønsket venting. Dette kan være kronikere som går til regelmessige kontroller, eller at sykehuset avventer pasientens sykdomsutvikling før eventuell behandling.

Jeg har ikke gitt styringssignaler om at pasientene skal flyttes til såkalte "interne ventelister". Helse Midt-Norge svarer også at de ikke har gitt slike styringssignaler. Jeg vil understreke at Regjeringen ikke bare vil redusere ventetiden til sykehus, men også ventetiden i sykehus. At regjeringen har innført pakkeforløp for kreft, viser at vi tar helheten i pasientens forløp på alvor. 30 000 pasienter har nå kommet inn i pakkeforløpene. I pakkeforløpet får pasienten definerte tider til utredning, diagnostisering, beslutning og oppstart av behandling, dette fordi all venting betyr noe for pasientens opplevelse av møtet med helsetjenesten.