Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1309 (2015-2016)
Innlevert: 15.06.2016
Sendt: 16.06.2016
Besvart: 23.06.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Den læstadianske menigheten på Drag i Tysfjord har fått kritikk for ikke å ha meldt om mulige overgrep til politi og barnevern. Menigheten sier at de ikke anser det som sin oppgave å anmelde overgrep. Statsråden uttalte til Aftenposten at «det er straffbart å unnlate å melde fra».
Har statsråden nå forsikret seg om at dette forholdet er anmeldt av myndighetene slik at et eventuelt brudd på avvergelsesplikten kan etterforskes av politiet?

Begrunnelse

VG helg fortalte historien om 11 kvinner og menn fra den samme nordnorske kommunen, som alle forteller om omfattende seksuelle overgrep de skal ha blitt utsatt for i barndommen.
Den læstadianske forsamling på Drag i Tysfjord har fått kritikk for gjennom mange tiår å ha vist manglende vilje og evne til å rydde opp og støtte overgrepsutsatte i kommunen.
I samme artikkel hvor statsråden uttaler seg uttaler også førsteamanuensis ved Politihøyskolen Morten Holmboe seg. Han uttaler:

- I straffeloven står det at prester, eller andre med såkalte kallsyrker, har taushetsplikt om hemmeligheter som er betrodd til dem. Avvergingsplikten går likevel foran taushetsplikten. Avvergingsplikten gjelder alle borgere. Det viktig å ta med at den ikke omfatter lovbrudd som allerede er gjort. Derimot har man en plikt til å avverge fremtidige alvorlige lovbrudd, dersom det er mest sannsynlig at lovbruddet kommer til å skje. Men selv om man er i tvil om det er «mest sannsynlig» at nye lovbrudd vil skje, kan man uten hinder av taushetsplikt si fra til myndighetene hvis man mener det er en reell risiko, sier Holmboe.

Avvergingsplikten er hjemlet i straffeloven § 196, og gjelder uten hensyn til taushetsplikt. I dette tilfellet er det en fare for at avvergingsplikten ikke er overholdt både for mange år siden, men også for kort tid siden. Menigheten har retningslinjer som tilsier at de skal vurdere om mistanken er konkret før de sier ifra til foreldrene. Dette er en svært viktig plikt for å sikre barn, og det er viktig at den overholdes. Dersom avvergingsplikten brytes uten konsekvenser, risikerer vi at det blir opp til enkelte å vurdere om vedkommende skal ta det ubehagelige skrittet det for mange er å anmelde eller la være.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg vil innledningsvis understreke at jeg er helt enig med stortingsrepresentant Andersen i at den generelle avvergeplikten skal bidra til å beskytte barn mot å bli utsatt for ulike former for vold og overgrep, og at det derfor er viktig at både prester og andre overholder plikten.
Prester er ikke omfattet av barnevernloven § 6-4 om opplysningsplikt til barnevernet, men er som alle andre omfattet av den generelle avvergeplikten i straffeloven § 196 (avvergeplikten var tidligere regulert § 139 i straffelov av 1902). Det følger av bestemmelsen at enhver har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å anmelde forholdet til politiet eller på annen måte avverge forholdet. Den generelle avvergeplikten går foran lovbestemt taushetsplikt.
Den generelle avvergeplikten omfatter blant annet voldtekt, seksuell omgang med barn, seksuelt misbruk av fosterbarn eller stebarn eller noen under 18 år som står under vedkommendes omsorg, myndighet eller oppsikt, samt grov legemsbeskadigelse.
Plikten til å "anmelde" eller "på annen måte" avverge alvorlige forbrytelser gjelder der det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Er forbrytelsen allerede gjennomført, gjelder plikten til å anmelde eller på annen måte avverge dersom det kan forebygge nye alvorlige forbrytelser.
Melding til barneverntjenesten kan i en del tilfeller være en "annen måte" å ivareta avvergeplikten på. I enkelte tilfeller vil imidlertid det å gi opplysninger til barneverntjenesten ikke gi barnet tilstrekkelig beskyttelse raskt nok. I slike tilfeller kan eneste alternativ være å anmelde forholdet til politiet.
Brudd på plikten til å avverge et straffbart forhold kan etter straffeloven § 196 straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Det er opp til påtalemyndigheten å vurdere om det skal iverksettes etterforskning og om saken skal påtales. Etterforskning foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224. Påtalen for overtredelse av straffeloven § 196 er ubetinget offentlig, men kan unnlates dersom ikke allmenne hensyn tilsier påtale. Verken etterforskning eller påtale forutsetter anmeldelse eller påtalebegjæring fra det offentlige. Saken har fått bred omtale i media, og jeg er kjent med at politiet i Nordland har satt i gang et omfattende arbeid for å følge opp forholdene. Jeg legger derfor til grunn at politi og påtalemyndigheten selv vurderer om det er grunnlag for å foreta etterforskning og eventuelt påtale saken.