Skriftlig spørsmål fra Helga Pedersen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1317 (2015-2016)
Innlevert: 16.06.2016
Sendt: 17.06.2016
Besvart: 28.06.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Helga Pedersen (A)

Spørsmål

Helga Pedersen (A): Hva er de korrekte tallene for ventetid på behandling ved Finnmarkssykehuset, og hvilke styringssignaler har statsråden gitt overfor helseforetakene med tanke på at ventetidene som blir presentert skal være reelle?

Begrunnelse

NRK og Dagens medisin har den senere tid beskrevet hvordan ventelister og ventetider slik de har blitt presentert av regjeringen, ikke gir et reelt bilde av hvor mange pasienter som står i kø for å få behandling eller hvor lenge de venter.

I praksis betyr dette at en pasient som har vært inne til konsultasjon kan bli satt på en intern venteliste som ikke reflekteres i offentlig tilgjengelig statistikk.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Nasjonal ventelistestatistikk fra Norsk pasientregister viser at total gjennomsnittlig ventetid på Finnmarkssykehuset var 71 dager i 2015. Tallene fordeler seg slik på tjenesteområder: 73 dager innen somatikk, 51 dager innen psykisk helsevern voksne, 41 dager innen psykisk helsevern barn og unge og 41 dager innen tverrfagligspesialisert rusbehandling. Ventetiden måler tid fra mottatt henvisning i sykehuset til oppstart av utredning og behandling.

Jeg er opptatt av at ventetidene som sykehusene registrerer er riktige. Ventetid til helsehjelp i sykehus er sentral styringsinformasjon, og det er avgjørende at statistikken er korrekt.

1. november 2015 ble nye prioriteringsveiledere publisert. Disse angir for enkelte fagområder anbefalte tidsfrister for oppstart av utredning og behandling. Helsedirektoratet har også utarbeidet et ventelisterundskriv i 2015 med formål om lik registrering av ventetid. Videre har de fire helseregionene samarbeidet om og utarbeidet et nytt e-læringskurs for personell. Her beskrives kriteriene for å gi pasienter rett til nødvendig helsehjelp, og hvem som skal ha denne retten i form av frist til utredning og behandling.

Vi har i de senere årene sett en endring i form av at flere pasienter tas ut ventelistene når utredningen er påbegynt. Norsk pasientregister har tall for dette tilbake til 2011. Det er uklart hva årsaken til dette er. Jeg har derfor bedt Helsedirektoratet om å se på hva endringene skyldes.

I debatten i den siste tiden er det påstått at reduksjonen i antall ventende går ut over pasientene som er i et pasientforløp i sykehusene. Det er brukt begreper som interne ventelister og skjulte ventelister. Jeg mener at dette handler om å ha oversikt over pasientforløpene. Derfor blir begrepet interne ventelister misvisende. Mitt klare inntrykk er at helseregionene er blitt mer bevisst og arbeider mer systematisk med dette.

Avslutningsvis vil jeg understreke at det er gjort et betydelig arbeid for å redusere ventetiden de senere årene. Nasjonal statistikk fra Norsk pasientregister viser at det har vært en reduksjon i ventetidene, og vi mener at dette hovedbildet er riktig. Vi lykkes fordi vi har gitt sykehusene bedre redskap til å skape pasientens helsetjeneste: vi har blant annet fjernet taket på hvor mange pasienter de kunne behandle, innført pakkeforløp for kreft og lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i våre tre budsjetter enn hva de rødgrønne fikk vedtatt gjennom sine åtte år. Trenden med fallende ventetid bekreftes også av andre ventetidsmål fra Norsk pasientregister.