Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1341 (2015-2016)
Innlevert: 20.06.2016
Sendt: 20.06.2016
Besvart: 28.06.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hva strakstiltak vil statsråden gjøre for å hindre overbelegg, korridorpasienter og bruk av interngjestepasienter ved norske sykehus, og vil statsråden snarest sørge for at det blir utarbeidet en nasjonal oversikt over sammenhengen mellom overbelegg, korridorpasienter og såkalte interngjestepasienter (satelittpasienter) og skader og uheldige hendelser, og at avvik og uheldige hendelser som skjer hos pasienter lagt på feil avdeling, alltid blir rapportert?

Begrunnelse

Viser til oppslag i Aftenposten den 20.juni 2016 om en pasient som døde ved Sykehuset Vestfold. Pasienten var innlagt på nyreavdeling mens pasienten hadde en kronisk lungesykdom. I artikkelen vises det til et læringsnotat som Helsedirektoratet har sendt ut, men spørsmålsstiller mener dette ikke er tilstrekkelig for å endre på denne praksisen. Det er tydelig at det å bli lagt inn på "feil" avdeling, utgjør en stor pasientsikkerhetsrisiko, og faren for uheldige hendelser en stor. Det mangler plan for oppfølging, pasienten får ikke nok tilsyn, pasient blir ikke orientert og sykepleiere er ikke opplært i prosedyrer og bruk av instrumenter. Det vises også til nylig tilsyn ved Sykehuset Telemark, der Fylkeslegen kritiserer foretaket for nettopp det samme, at såkalte satelittpasienter ikke blir fulgt opp på forsvarlig vis. At det ikke er en nasjonal oversikt over konsekvenser av overbelegg, inkludert interngjestepasienter og korridorpasienter, er oppsiktsvekkende. Skal man lære av feil i helsevesenet, må man vite hva som kan være medvirkende årsak til at feil skjer. Systemet bør derfor snarest endres, slik at en unngår interngjestepasienter og korridorpasienter, og at avvik meldes og blir sett i sammenheng med situasjoner med høyt belegg/korridorpasienter/interngjestepasienter.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Bakgrunnen for representant Kjersti Toppes spørsmål er oppslag i Aftenposten den 20. juni 2016 om en pasient som døde ved sykehuset i Vestfold. Pasienten hadde en kronisk lungesykdom, men ble innlagt på nyreavdeling.

Det er dypt tragisk når svikt i helsetjenesten fører til skade på pasienten og i verste fall død.

Kravet om å gi forsvarlig helsehjelp kommer alltid først. Sykehusene må derfor innrette seg på en slik måte at de gir forsvarlig hjelp til pasienten, uansett hvor pasienten ligger.

SSB publiserte 23. juni 2016 nye tall som viste at gjennomsnittlig beleggsprosent ved norske sykehus på landsbasis var 85 prosent i 2015. Dette er lavere enn i 2013 da beleggsprosenten var 93 prosent. Ifølge SSB er tallene for 2015 mer presise da de har jobbet for å gjøre tallene for aktivitet og kapasitet mest mulig sammenlignbare. Det er betydelig variasjon mellom helseforetakene når det gjelder hvor mye ledig kapasitet de har gjennom året. Akershus universitetssykehus hadde en beleggsprosent på 96 prosent i 2015, mens Helse Førde hadde en beleggsprosent på 72 prosent.

Beleggsprosent er en av flere faktorer som det må tas hensyn til ved planlegging av sykehusdrift og nye sykehusprosjekt. Det er avgjørende at helseforetakene ser på sammenhengen mellom beleggsprosent, kvalitet og pasientsikkerhet. Helseforetakene har ansvar for å sørge for ansvarlig drift med hensyn til utnyttelse av kapasitet og forsvarlige tjenester. Jeg legger til grunn at de regionale helseforetakene og helseforetakene setter i verk tiltak for å sikre at aktiviteten planlegges i henhold til pasientenes behov og at uberettiget variasjon reduseres. Dette vil blant annet skje gjennom det oppdraget som helseforetakene er blitt gitt i Nasjonal helse- og sykehusplan om å lage utviklingsplaner.

I oppdragsdokumentet for 2016 er det et mål at det ikke skal være korridorpasienter. Korridorpasienter er en belastning for pasienten og kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Ett av flere tiltak for å unngå korridorpasienter er å benytte ledige plasser på andre avdelinger. Dette registreres som interngjestepasienter. Også her vil jeg understreke at kravet til forsvarlighet alltid kommer først. Helsedirektoratet har nylig utgitt et læringsnotat som avdekker risikoområder for pasientsikkerheten når pasienter legges på "feil" avdeling. Jeg legger til grunn at sykehusene lærer av hendelsene som presenteres i læringsnotatet, og følger rådet om at sykehuset må ha rutiner for på hvilke avdelinger det er faglig forsvarlig å legge pasienter når det er fullt på primæravdelingen. Det må også være klarlagt hvilken avdelings leger som har ansvaret for å følge opp slike pasienter.

Representant Toppe spør om jeg vil sørge for at det blir utarbeidet en nasjonal oversikt over sammenhengen mellom overbelegg, korridorpasienter og såkalte interngjestepasienter og skader og uønskede hendelser. Jeg mener det viktigste er at sykehusene selv har oversikt over sine pasienter og gjør de nødvendige tiltakene for å forebygge skader og uønskede hendelser. Dersom uønskede hendelser likevel skjer, har alle sykehusenes et system for registrering og oppfølging av slike hendelser. Alvorlige hendelser skal varsles til Statens helsetilsyn.

Helseforetakene har i tillegg plikt etter spesialisthelsetjenestelovens § 3-3 å melde til Helsedirektoratet hendelser som har eller kunne ha ført til betydelig skade på pasient. Meldingene skal brukes som grunnlag for å avdekke risikoområder, identifisere årsaker og forebygge liknende hendelser. Meldeordningen gir ikke nasjonal oversikt over omfanget av sammenhengen Toppe etterspør, men har altså identifisert pasientsikkerhetsrisiko knyttet til å være plassert på "feil" avdeling og utarbeidet læringsnotat til helseforetakene for å støtte opp under deres arbeid med å forebygge uønskede hendelser.

Det er viktig med kunnskap om årsaker til uønskede hendelser. Dette er bakgrunnen for at jeg ønsker å opprette en undersøkelseskommisjon for alvorlige hendelser. Ariansonutvalget har fremmet en rekke forslag til tiltak for oppfølging av alvorlige hendelser. Utvalgets forslag har vært på høring. Vi gjennomgår nå alle høringsuttalelsene og vil ta en helhetlig vurdering av forslagene til Ariansonutvalget og høringsinnspillene.

Som statsråd har jeg vært tydelig på at kvalitet og pasientsikkerhet skal på dagsorden, og inn i bevisstheten til alle som påvirker helsetjenesten, ikke minst som et lederansvar.

Jeg har rettet arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring mot tre områder: Mer kvalitetsorientert ledelse, en kultur preget åpenhet om - og læring av - uønskede hendelser, og et system for å kunne gjennomføre forbedringer. Å melde uønskede hendelser fordrer god pasientsikkerhetskultur. De regionale helseforetakene har i 2016 fått i oppdrag å utvikle strategier for å få frem kunnskap om vilkårene for en kultur preget av åpenhet og læring, og følge opp med tiltak for å endre kulturen der det avdekkes behov for dette. De skal i arbeidet anvende kunnskapen fra pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender", hvor man har kartlagt pasientsikkerhetskulturen gjennom måling av sikkerhetsklima og teamarbeidsklima på alle avdelinger/seksjoner i helseforetakene. Dette arbeidet følger jeg tett opp i styringsdialogen med de regionale helseforetakene.

Jeg har foreslått en ny forskrift som stiller krav til styring og ledelse i helse- og omsorgstjenesten. Forslaget har vært på høring og er nå under endelig bearbeiding. Forslaget til ny forskrift erstatter dagens forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten, men det vil gå tydeligere frem at internkontroll er en integrert og naturlig del av virksomhetenes styringssystem. Ledelsen må planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten. En gjennomgang av uønskede hendelser for å unngå at lignende skjer vil også omfattes. Det nærmere innholdet i hvilke krav som stilles til ledelsen og hvor ansvaret for å oppfylle plikten ligger, utdypes nærmere i forskriften.