Skriftlig spørsmål fra Hadia Tajik (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1354 (2015-2016)
Innlevert: 22.06.2016
Sendt: 22.06.2016
Besvart: 27.06.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Hadia Tajik (A)

Spørsmål

Hadia Tajik (A): Kva er gjort for å betre bioterrorberedskapen og forbetre koordineringa mellom dei berørte departementa på bioterrorspørsmål?

Begrunnelse

Viser til bekymringsbrev datert 15.10.12 frå Bioteknologirådet til Justis- og beredskapsdepartementet.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er ansvarlig for samordning av beredskap mot biologiske agens, som del av departementets ansvar for smittevernberedskap i Norge. Andre berørte departementer er i første rekke Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Forsvarsdepartementet (FD) og Utenriksdepartementet (UD).

JD har ansvar for å bidra til å forebygge at biologisk materiale kommer på uønskede hender, samt etterforskning etter en eventuell bioterrorhendelse.

FD har ansvar for CBRNE-området i forsvarssektoren. Forsvaret og helsesektoren samarbeider om å forbedre muligheten for transport av smittede personer med Forsvarets transportfly og redningshelikoptrene. Forsvarssektoren kan også bidra med kompetanse og CBRNE laboratoriekapasitet.

UD har en viktig rolle innen eksportkontroll og ulike ikke-spredningstiltak for å bidra til å forhindre at uvedkommende får hånd om CBRNE-materiale. Sammen med internasjonalt politi- og etterretningssamarbeid er dette viktige bidrag for å redusere sannsynligheten for tilsiktede hendelser.

Beredskap mot bioterror bygger på generelle prinsipper som gjelder alle infeksjonssykdommer: gode overvåkningssystemer, varslingsrutiner, faglig ekspertise og godt utbygd helsevesen. Daglig smittevernarbeid utgjør grunnlaget for smittevernberedskapen, herunder beredskapen mot bioterror.

Ved bioterror hvor skadevolder annonserer at smittestoffer er spredd, eller mistenkelig smittestoff oppdages på et sted, har lokale myndigheter (politi, brannvesen, kommunelege) ansvar for å sikre stedet, foreta risikovurdering, ta nødvendige prøver og frakte dem til Nasjonalt beredskapslaboratorium ved Folkehelseinstituttet (FHI) for analyse, og rense skadestedet. Ved bioterror som ikke er annonsert er det ikke snakk om noe tradisjonelt skadested der skaden på menneskene oppstår umiddelbart. Gjennom etterforskning og oppklaring, kan man likevel finne smittekilden. Lokale myndigheter har ansvar for å sikre stedet, foreta risikovurdering og rense skadestedet. FHI har en feltepidemiologisk gruppe som kan bistå kommuner og sykehus ved etterforskning av utbrudd av smittsomme sykdommer uansett om de skyldes uhell, overlagt spredning eller har naturlig årsak. CBRNE senteret ved Oslo Universitetssykehus behandler pasienter og gir assistanse til andre sykehus. De gir også råd og bistand til helsetjenesten og kommunale og statlige myndigheter.

Jeg viser til omtale i Prop. 1 S (2015-2016) der det orienteres om at Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet 1. september 2015 mottok utkast til nasjonal strategi for kjemisk, biologisk, radioaktiv, nukleær og eksplosiv (CBRNE) beredskap fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe. Utkastet til en nasjonal strategi er nå på høring i berørte departementer og underlagte virksomheter og det tas sikte på fastsettelse i inneværende år.