Skriftlig spørsmål fra Helga Pedersen (A) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1363 (2015-2016)
Innlevert: 23.06.2016
Sendt: 23.06.2016
Besvart: 30.06.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Helga Pedersen (A)

Spørsmål

Helga Pedersen (A): Hvor mange asylsøkere har fått sin asylsøknad behandlet i Norge som skulle vært returnert til første asylland, og hva har regjeringen gjort for å sikre en tilfredsstillende id-registrering av asylsøkere til Norge?

Begrunnelse

På NRK Dagsrevyen 21.06.2016 fremgår det at et ukjent antall asylsøkere som skulle være returnert til første asylland for å få sin søknad behandlet der i tråd med Dublin-regelverket, likevel har fått behandlet asylsøknadene sine i Norge.
Årsaken til dette oppgis blant annet å være mangel på gode nok og detaljerte planer for høye asylankomster, mangel på kompetanse og ressurser, og at de forenklede registreringene som ble foretatt kan ha vært mangelfulle.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Idet spørsmålet ikke er avgrenset i tid, har jeg tolket spørsmålsstilleren dithen at det gjelder perioden 01.08.15 til 31.12.15 ettersom det i begrunnelsen for spørsmålet vises til nyhetssak på NRK Dagsrevyen hvor dette var tema. Bakgrunnen for nyhetssaken er en evalueringsrapport fra Nasjonalt ID-senter hvor det fremgår at de innledende registreringene som ble foretatt i denne perioden kan ha ført til at asylsøkere som skulle vært underlagt Dublin-prosedyren er sendt til realitetsbehandling.
Jeg bemerker at evalueringsrapporten fra Nasjonalt ID-senter er basert på dybdeintervjuer av et utvalg ansatte i utlendingsforvaltningen, og ikke statistisk materiale. Det er uklart hvor mange av sakene som ble innledende registrert som skulle vært underlagt Dublin-prosedyren. Dette har blant annet sammenheng med manuelle rapporteringer i utlendingsforvaltningen, og manglende fingeravtrykksregistreringer i mulige første asylland.
Innledende registering ble foretatt i en ekstraordinær periode der det ikke var kapasitet til å gjennomføre ordinære registeringer. Innledende registrering innebar at politiet registrerte identitetsopplysninger som navn, fødselsdato, nasjonalitet, samt opptok fingeravtrykk og søkte i aktuelle registre. Prosedyren bidro til å sikre at politiet og utlendingsforvaltningen hadde et grunnlag for senere ID-arbeid og saksbehandling. Mange asylsøkere ble underlagt denne prosedyren, men jeg understreker at også flere ble underlagt en mer omfattende registreringsrutine på bakgrunn av en sikkerhetsprofilering. Sistnevnte ble gjort i samarbeid med Politiets Sikkerhetstjeneste (PST).
Det er særlig såkalte «mulige Dublin-saker», hvor det ikke foreligger et klart ansvarsgrunnlag, som f.eks. fingeravtrykkstreff i Eurodac, som kan ha blitt påvirket av de innledende registreringene. Disse sakene krever mer informasjon for å bli avdekket. Samtidig er det viktig å være klar over at mange asylsøkere fikk reise uregistrert gjennom Europa, og at ytterligere undersøkelser antakelig i liten grad ville ført til ansvarsetablering (dvs. at et annet Dublin-land aksepterer å overta ansvaret for asylsøknaden).
Det er viktig at norske myndigheter kjenner identiteten til utlendinger som søker om beskyttelse i Norge, og regjeringen prioriterer dette arbeidet. Avklart identitet gir en mer effektiv og sikker saksbehandling i UDI og UNE, og muliggjør flere returer. Samtidig er ID-avklaring sentralt for politiets arbeid med å kontrollere at personer som oppholder seg i landet har tillatelse til å være her. I tillegg er det ut fra et samfunnssikkerhetsperspektiv viktig at myndighetene vet hvem som befinner seg i landet.
Politiets ID-arbeid ble i Prop. 1 S Tilleggsnr. 1 (2015-2016) foreslått styrket betraktelig. Det ble bevilget 128 millioner kroner ekstra knyttet til registrering og oppfølging av asylsøkere og 58,3 millioner til utvidet registrering av asylsøkere fra områder hvor kjente terrororganisasjoner har fotfeste. I tillegg ble politiets bevilgning økt med 18,8 millioner kroner til ID-etterforskning i tidlig fase.