Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1368 (2015-2016)
Innlevert: 23.06.2016
Sendt: 24.06.2016
Besvart: 30.06.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Bo Könberg, tidligere svensk minister, har på oppdrag fra Nordisk ministerråd skrevet en uavhengig rapport om hvordan det nordiske samarbeidet innen helse kan utvikles og forsterkes i løpet av 5-10 år. Prioriterte områder er høyspesialisert behandling, nordisk nettverk for sjeldne diagnoser, psykisk helse, helseberedskap, utveksling av helsearbeidere og antibiotika resistens.
Hva har skjedd konkret siden juni 2014, og hvilke type hindringer har oppstått for å få et bedre behandlingstilbud gjennom økt nordisk samarbeid?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Könberg-rapporten inneholder forslag til en rekke prioriterte områder for helsesamarbeid mellom de nordiske landene. På flere av områdene er landene kommet godt i gang med samarbeidet og det er nedsatt ulike arbeidsgrupper som blant annet kartlegger situasjonen i landene på det enkelte området, for å finne ut hva det er mest hensiktsmessig å samarbeide konkret om. De konkrete resultatene er det derfor litt for tidlig å vise til, men vi kan nevne at de nordiske helseministrene for eksempel har vedtatt å etablere en folkehelsearena. Folkehelsearenaen skal i første omgang ta for seg de tematiske områdene alkohol, tobakk, sosial ulikhet og psykisk helse. Det kan også nevnes at det er etablert en egen nordisk samarbeidsgruppe og et nordisk toppmøte i psykisk helse. Toppmøtet ble avholdt første gang i København i november 2015, mens neste møte er planlagt i Oslo 28. februar 2017. Videre har ministrene vedtatt en felles deklarasjon om antibiotikaresistens, og det er utpekt en strategigruppe som arbeider med forslag til hvordan landene kan motvirke antibiotikaresistens. Dette arbeidet må ses i sammenheng med det arbeidet som pågår i EU og på globalt nivå.

Når det gjelder ditt spørsmål om behandlingstilbud så er det mest aktuelt å belyse samarbeidsområdene rundt høyspesialisert medisin og sjeldne sykdommer. Det er etablert arbeidsgrupper på begge områder. Disse ledes av det landet som til enhver tid har formannskapet i Nordisk Ministerråd. I inneværende år er det Finland, mens Norge overtar formannsskapsledelsen i 2017. Begge arbeidsgruppene skal avgi årlige rapporter for henholdsvis 2016 og 2017.

Helse- og omsorgsdepartementet ba i desember 2015 Helsedirektoratet om å delta i en Nordisk arbeidsgruppe for høyspesialisert behandling på vegne av Norge. Denne ble opprettet basert på Könberg-rapporten. Gruppens mandat er å videreutvikle det nordiske samarbeidet innenfor høyspesialisert medisin og å understøtte høy kvalitet og effektiv ressursbruk i Norden. Arbeidsgruppen består av representanter på myndighetsnivå og det skal avholdes møter to ganger i året. Det er foreløpig ikke avholdt møter under årets finske formannskap i denne arbeidsgruppen.

Oppgavene omfatter blant annet å utarbeide anbefaling om organiseringen av fremtidig nordisk samarbeid om høyspesialiserte behandlinger, å gjennomføre en undersøkelse blant leger og andre interessegrupper rundt behovet for nordisk samarbeid når det gjelder sentralisering av høyspesialisert behandling i Norden, jevnlig å vurdere behovet og mulighetene for samarbeid og beskrive suksessfaktorer for dette, å avklare juridiske utfordringer og muligheten på felles investeringer i høyspesialiserte behandlingstilbud, å utarbeide anbefaling på samarbeid mellom utvalget for høyspesialisert behandling og utvalget for sjeldne sykdommer, og å diskutere mulig samarbeid på europeisk nivå gjennom opprettelse av European Reference Networks.

I tillegg skal utvalget evaluere arbeidet til en ekspertgruppe nedsatt av den nordiske embedsmannskomiteen for Sosial– og Helsepolitikk (EK-S) vedrørende det nå ferdigstilte tre-årige prosjektet om nordisk samarbeid om høyspesialiserte behandlinger (2013-2015). Basert på en utredning anbefalte ekspertgruppen i 2012 at det skulle etableres piloter for utvikling av nordisk samarbeid om høyspesialisert medisin innen bl.a. nordiske kvalitetsregistre/databaser, nordiske retningslinjer/prosedyrer, samt faglig samarbeid innen barnekirurgi.

Følgende piloter ble etablert:

1. Nordiske retningslinjer for rekonstruktiv kirurgi og rehabilitering av tetraplegisk overekstremitet.

2. Nordiske retningslinjer for utredning og behandling av retinoblastom.

3. Pilotprosjekt – nye ledd i det nordiske registersamarbeidet. Rapport om mulighet for å utvikle nordiske registre for småledds-proteser.

4. Nordisk ryggmargskaderegister – NordicSCIR. Et nordisk kvalitetsregister for ryggmargskader.

5. Nordisk samarbeid innen barnekirurgi – utvikling av samarbeidsmetoder som kan bidra til fagutvikling og kvalitetssikring

6. Nordisk samarbeid om utdanning av spesialister i invasiv fostermedisin.

Sluttrapporten av dette arbeidet vil bli ferdigstilt 30. juni 2016, og skal så følges opp av den nyopprettete arbeidsgruppen for høyspesialisert behandling.

På området sjeldne sykdommer er det også Helsedirektoratet som representerer Norge i et nordisk nettverk for sjeldne diagnoser som er opprettet basert på Könberg-rapporten.

Første møte i dette nettverket ble gjennomført 15. mars 2016. Neste møte er planlagt til 30. august 2016 i Helsinki. I tillegg har dette nettverket bevilget DKR 100.000 til en Nordisk konferanse for sjeldne tilstander som arrangeres i København 19. – 20. september 2016. Utvalgets mandat er å videreutvikle og styrke eksisterende og nytt nordisk samarbeid om sjeldne sykdommer.

Nettverket er sammensatt av representanter fra nordiske myndigheter, samt representanter fra sentre for sjeldne diagnoser og pasientorganisasjoner. Oppgavene til nettverket omfatter blant annet informasjonsutveksling på området mellom de nordiske landene, å tilrettelegge for tett samarbeid mellom nordiske nettverk for sjeldne sykdommer, å vurdere behovet og mulighetene for nye nordiske samarbeidsinitiativer, å monitorere utviklingen på feltet på europeisk nivå og å utarbeide anbefalinger for fremtidig samarbeid etter 2017.

Oppsummert er det igangsatt en rekke prosjekter på nordisk nivå for å følge opp Bo Könbergs rapport om fremtidig nordisk helsesamarbeid som vil kunne bidra til å videreutvikle og styrke behandlingstilbudet til pasienter i de nordiske landene. Som det fremgår av ovennevnte redegjørelse, er midlertidig de fleste av prosjektene i en utviklingsfase og det finnes derfor ikke forskningsbasert dokumentasjon som kan ligge til grunn for en eventuell evaluering av hvilken effekt disse tiltakene faktisk har hatt på pasienttilbudet i de nordiske landene.