Kari Henriksen (A): Innst. 366 S (2015-2016) slår fast at målet er rask bosetting og integrering og at barnefaglig kompetanse skal styrkes i mottakskjeden. Lillesand kommune opprettet mottak og vedtok bosetting av EM. UDI pålegger disse å flytte til andre mottak pga. økonomi. Ungdommene er godt integrerte. Bolig, skole og arbeid er klart for mange til høsten. UDI har avslått henvendelsen om å se på saken på nytt.
Hvordan forklarer departementet at føringene fra Stortinget om barns beste blir ivaretatt av UDI i denne saken?
Begrunnelse
IMDI og UDI har i flere sammenhenger vært svært tydelige overfor kommunene at det er viktig at tjenester bør koordineres og være helhetlige overfor EM. Det oppleves nå som om disse tydelige henstillingene, som er fulgt opp tverrpolitisk i Lillesand og der administrasjonen har gjort stort arbeid for å tilrettelegge og iverksette koordinerte og samordnede tjenester, ikke følges opp fra sentrale myndigheter side. Både IMDI og UDI peker på at disse personene er spesielt sårbare og skal prioriteres i mottaksarbeidet. Flere venter på å få avgjort sine asylsøknader, noe som har tatt svært lang tid. Man kan stille seg spørsmål om ikke denne gruppen også skulle vært prioritert i henhold til å få søknadene sine behandlet, ut fra hensyn til deres spesielle sårbarhet.
Men her er det en kommune som ønsker å oppfylle sentrale myndigheters mål og krav, som opplever å bli motarbeidet av de samme myndigheter.