Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1394 (2015-2016)
Innlevert: 29.06.2016
Sendt: 30.06.2016
Besvart: 01.07.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Legemiddelbasert rehabilitering (LAR) har økt betraktelig siden det ble innført i 1998. Terskelen for LAR-behandling er gradvis senket. Samtidig har det både blant brukere og fra politisk hold vært en målsetting med gode behandlingstilbud som er medikamentfrie og har rusfrihet som mål.
Kan statsråden redegjøre for hvordan denne valgfriheten for brukerne nå reelt blir sikret og gi en oversikt over hvor mye henholdsvis LAR-behandling og medikamentfri behandling kostet det offentlige i 2015 og prognose for 2016?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som representanten Syversen skriver ble legemiddelassistert rehabilitering (LAR) gjort landsomfattende fra 1998. Siden oppstarten har det i alt vært noe over 10 500 pasienter inkludert i LAR. Ved siste årsskiftet var det 7 498 personer i LAR.

Da LAR ble etablert som et nasjonalt tilbud fra 1998 var aldersgrensen 25 år og minst 10 års vedvarende opiatavhengighet for å kunne bli inkludert. I tillegg var det en betingelse at man hadde gjennomgått medikamentfri behandling "i rimelig omfang". Unntaksvis kunne man bli inkludert i LAR om det i tillegg til alvorlig opiatavhengighet, forelå en dokumenterbar, behandlingstrengende, kronisk og livstruende medisinsk tilstand.

Grunnlaget for å bli inkludert i LAR har endret seg siden 1998. Aldersgrensen som ble satt i 1998 ble i praksis oppfattet som "et absolutt". Etter den tid har fagfeltet endret seg i erkjennelsen av at alder ikke kan være en eksklusjon for også å kunne få legemiddelassistert behandling. Som for annen behandling er derfor medisinsk forsvarlighet lagt til grunn.

I den nasjonale retningslinjen for LAR (Helsedirektoratet, 2010) ble det lagt til grunn at pasienten har hatt en opiatavhengighet over tid. Det er ikke fastsatt noen aldersgrense, men i forskriften til LAR fremkommer følgende:

Legemiddelassistert rehabilitering skal som hovedregel ikke være det første behandlingsalternativet som velges ved behandling av opioidavhengighet med mindre det etter den faglige vurderingen anses som det mest egnede og forsvarlige behandlingsalternativet. Det skal alltid foretas en konkret vurdering av andre tiltak enn legemiddelassistert rehabilitering.

Videre sies det i forskriften:

Pasientens alder og lengde på opioidavhengighet skal alltid tillegges særskilt vekt ved vurderingen av om legemiddelassistert rehabilitering skal tilbys.

Dessuten slår forskriften også fast at beslutning om innskrivning og utskrivning av LAR treffes av lege i spesialisthelsetjenesten. Med forskriften og retningslinjen for LAR har man således et rammeverk som legger individuelle vurderinger til grunn.

Helsedirektoratet sluttførte i inneværende vår arbeidet med nasjonale retningslinjer for alle deler av tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengighet (TSB). I Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet, under behandlingsmål fremkommer følgende:

Den vesentligste premissleverandøren for behandlingsmålene er pasienten selv.

Behandlingsmålene vil variere betydelig mellom ulike pasienter, men behandlingsmål knyttet til selve rusmiddelbruken vil alltid være sentralt. Videre vil behandlingsmål eller delmål knyttet til bakenforliggende problematikk og livssituasjon forøvrig være viktig.

Behandlingsmålene utformes og konkretiseres i samarbeid mellom pasient og behandler. Eksempler på mål tilknyttet rusmiddelbruk kan være:

- totalavhold

- kontrollert bruk

- substitusjonsbehandling

- redusert bruk

Som det fremgår av avsnittet ovenfor, er det en grunnleggende forutsetning at behandling av rusavhengige tar utgangspunkt i hva pasienten selv ønsker og velger. Brukermedvirkning er derfor helt sentralt for at pasienten kan aktivt ta del i sin egen rehabiliteringsprosess. Ønsker pasienten å ha rusfrihet – total avhold – som mål, så skal det legges til rette for dette.

Hvert år gir Helsedirektoratet ved SAMDATA ut rapporter med oversikt over blant annet kostnader til de ulike deler av spesialisthelsetjenesten – inkludert TSB. Disse rapportene er basert på informasjon som er innhentet fra alle de regionale helseforetakene.

For 2014 var ifølge SAMDATA de samlede kostnadene til TSB kr. 4 581 000 000. Det skilles ikke mellom kostnader som er knyttet til medikamentfri behandling eller medikamentell behandling. SAMDATA-rapporten for 2015 kommer i løpet av høsten 2016.

Fra 2014 fikk de regionale helseforetakene det finansielle ansvaret for både legemiddel- og utleveringskostnaden i LAR. Det foreligger ikke noen oversikt over kostnadene de regionale helseforetakene har knyttet til LAR.

Slik det er i dag, tar de fleste behandlingsinstitusjoner innen TSB imot pasienter, uavhengig av om de er i LAR eller ikke. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2014 ble RHF bedt om å øke døgnkapasiteten innen TSB med 200 plasser. Plassene skulle kjøpes av ideelle virksomheter og skulle sikre at alle regioner har avtaler om TSB-plasser der rusfrihet er et mål i behandlingen (ikke LAR). Alle helseregionene foretok slike anskaffelser, der det også ble inngått avtaler med institusjoner som kun tok imot pasienter som ikke var i LAR.

Det er viktig å understreke at for alle pasienter som ønsker å ha rusfrihet som mål i sin rehabiliteringsprosess skal det legges til rette for dette. Behandling for rusavhengighet medfører i utgangspunktet å få hjelp til å mestre eget liv. I dette ligger at det ikke settes som en betingelse ved oppstart av behandling at den enkelte skal ha rusfrihet som mål. Et slikt mål kan endre seg i en behandlingsprosess og nettopp være uttrykk for den rehabiliteringsprosess den enkelte pasient går igjennom.