Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Hva er status for utbetaling av Norges humanitære bidrag til Syria-krisen i 2016 og hva vil regjeringen gjøre for å sikre at de internasjonale lovnadene fra Syria-giverkonferansen blir fulgt opp?

Begrunnelse

Den humanitære krisen i Syria vedvarer. 4,8 millioner syrere har søkt beskyttelse i Syrias naboland, om lag 1 million syrere har søkt asyl i Europa og 6,5 millioner mennesker er drevet på flykt internt i Syria. En Syria-giverkonferanse ble avholdt i London 4. februar. Storbritannia, Tyskland, Kuwait, Norge og FN var medarrangører. Dette var et viktig og riktig initiativ. Under giverkonferansen varslet regjeringen at Norge i 2016 vil bidra med 2,4 mrd. kr og om lag 10 mrd. kr over fire år. Totalt forpliktet giverlandene seg til å bidra med USD 6 mrd. i 2016 og ytterligere USD 6,1 mrd. for 2017–20. Men halvveis i 2016 melder FNs høgkommissær for flyktninger at finanseringen så langt bare utgjør 30 prosent av appellen for støtte til flyktninger i Syrias naboland og 22 prosent av appellen om støtte til nødhjelpsarbeid inne i Syria.

Svar

Børge Brende: Norge har så langt kontraktfestet eller utbetalt mer enn 1,6 milliarder kroner av tilsagnsbeløpet på 2,4 milliarder kroner fra London-konferansen, som fant sted i februar i år. Dette plasserer oss blant landene som har utbetalt høyest andel av sine forpliktelser. Utbetalingstakten er justert i henhold til utviklingen på bakken, men når mer enn 2/3 av tilsagnsbeløpet er kontraktsfestet eller utbetalt åtte måneder inn i budsjettåret 2016, må det sies å være tilfredsstillende.
FNs appeller for Syria og nabolandene er underfinansiert. Bare om lag 37 prosent av behovene er dekket ved inngangen til august i år. Derfor arbeider Norge tett sammen med de øvrige arrangørene fra London for å legge press på andre giverland slik at de står ved sine forpliktelser.
Medarrangørene møtes jevnlig for å diskutere status og oppfølging. I begynnelsen av mai ble det avholdt et såkalt «Top Donor Group-møte» i Kuwait. Norge deltok sammen med de 15 andre største giverne. I likhet med de øvrige arrangørene av konferansen i London, understreket Norge viktigheten av å utbetale midler hurtig, samtidig som man fremhevet behovet for å yte mer langsiktig støtte.
I umiddelbar forkant av Verdens humanitære toppmøte (WHS) i Istanbul, tok Norge initiativ til å lage et oppfølgingsbrev fra London-arrangørene som gikk ut til alle giverland. I brevet ble det sterkt oppfordret til hurtig utbetaling, og det ble gitt en påminnelse til alle giverland om å følge opp forpliktelsene inngått under konferansen. Brevet gikk fra stats- og regjeringssjefsnivå.
Norge tar opp Syria-krisen i alle politiske sammenhenger og samtaler der det er relevant. Budskapet er det samme: Behovet for å følge forpliktelsene fra London og viktigheten av hurtig utbetaling understrekes.
I begynnelsen av september vil det bli avholdt et nytt møte i «Top Donor Group» for å opprettholde presset på givere som har ingen eller lav fremdrift i utbetalingen av sine forpliktelser. Til grunn for dette, ligger utbetalingsoversikt fra FN. Det planlegges også et sidearrangement under FNs generalforsamling i New York i høst, der oppfølging av London-konferansen vil stå sentralt.
Det er viktig å understreke at mange land under London-konferansen også gav tilsagn om utviklingsstøtte, støtte gjennom Verdensbanken og liknende institusjoner, direkte og indirekte budsjettstøtte til naboland og/eller andre type bidrag. Dette går ikke under FNs-nødhjelpsappell og blir heller ikke registrert av FNs kontor for humanitær koordinering (OCHA).
Arrangørene av London-konferansen, med Storbritannia i spissen, har etablert en ny mekanisme for å følge opp samtlige tilsagn fra konferansen. Denne kartleggingen er igangsatt og vil være et nyttig bidrag for å kunne sørge for at giverland leverer på forpliktelser inngått i London.