Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1422 (2015-2016)
Innlevert: 05.08.2016
Sendt: 05.08.2016
Besvart: 16.08.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan helse- og omsorgsministeren gje svar på kor lang gjennomsnitts liggetid på barsel dei ulike helseføretaka legg til grunn når dei skal planlegge og dimensjonere behovet for barselrom i framtidige sjukehusbygg og fødeavdelingar, og om regjeringa har ein plan for korleis kommunane skal få bygd opp barseltilbodet til nybakte mødrer, slik at dei nye nasjonale retningslinjene faktisk kan bli fylgd opp?

Begrunnelse

Barselomsorga har vore i endring i dei siste åra, med gradvis forkorting av liggetid på sjukehus og tidlegare utskriving til heim og oppfølging i kommunehelsetenesta. Underteikna er gjort kjent med at Haukeland sjukehus planlegg for at 60 prosent av dei fødande i framtida skal reise heim 6 timar etter fødsel, og ber om ei stadfesting av om dette kan vere riktig informasjon, og om dette og er "malen" i andre helseføretak. Dei nye nasjonale retningslinjene for barselomsorga krev ei sterk oppgradering av kommunehelsetenesta sitt barseltilbod, i og med at mange nybakte mødrer i dag ikkje opplever å bli godt nok ivaretatt i barseltida. Ammeandelen er og blir redusert, noko som er svært bekymringsfullt. Om gjennomsnitts liggetid på sjukehus skal bli ennå kortare enn i dag, krev det ekstra omstilling og forbetring av tilbodet i kommunane. Det er derfor viktig at kommunane i god tid får vite kva spesialisthelsetenesta planlegg når det gjeld utviklinga av barseltilbodet i nær framtid.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Barselomsorgen har endret seg mye de senere årene med kortere opphold på sykehus. Dette har i all hovedsak vært en ønsket utvikling. En mer desentralisert barselomsorg er under utvikling med en mer tilpasset oppfølging i hjemmet og på hjemstedet. Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for barselomsorgen, "Nytt liv og trygg barseltid for familien", anbefaler en individuelt tilpasset barselomsorg. Lengden på sykehusoppholdet bør imøtekomme individuelle behov, og det bør sikres at kvinnen har tilstrekkelig støtte i hjemmet, og at det er tilgjengelig tilstrekkelig fagkompetanse i kvinnens nærmiljø.
Når det gjelder dimensjoneringen av føde- og barseltilbudet i sykehusbygg som er under planlegging, har de regionale helseforetakene informert om at det planlegges med gjennomsnittlige liggetider på barsel på mellom to og tre døgn. Når det gjelder Helse Bergen spesielt, legges det i det nye barne- og ungdomssykehuset opp til en differensiert barselomsorg, der man har beregnet at 40 % av de fødende vil få tilbud om tidlig hjemreise med individuell oppfølging hjemme i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Hvilken modell for oppfølging som vil bli valgt, er ikke avklart enda.
Helse Vest har informert meg om at den regionale planen for svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen skal revideres. Som en del av dette arbeidet skal samhandling mellom helseforetakene og kommunene gjennomgås og beskrives. Det skal også gjennomføres en kartlegging av pasienterfaringer med barselomsorgen. Helse Vest vil gjennom dette bidra til en ensartet praksis i regionen for å sikre at kravene i nasjonale retningslinjer er likt forstått, og at erfaringene fra Helse Bergen med ulike modeller for individuelt tilpasset barselomsorg blir gjort kjent ved de øvrige helseforetakene.
Representanten Toppe er som meg opptatt av at kommunene skal ha et godt barselstilbud. Derfor har Regjeringen gjennom flere år satset på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I årene 2014-2016 ble det bevilget 667 mill. kroner som økning i de frie inntektene til kommunene for å styrke denne tjenesten og gi et bedre tilbud til barn, unge og familier. I tillegg ble det i 2016 bevilget 100 mill. kroner til en øremerket tilskuddsordning til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Regjeringens arbeid bidrar til endringer i riktig retning. Det viser nye tall for kommunehelsetjenesten som SSB publiserte i sommer. Det er en positiv utvikling i antall årsverk i denne delen av tjenesten. Fra 2014 til 2015 viser tall fra SSB en samlet netto økning av alle årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten på 2,7 prosent.
Det anbefales at alle familier til nyfødte får hjemmebesøk i løpet av de to første ukene etter hjemkomst fra sykehus. Aktivitetstall viser nå at flere nyfødte barn/nybakte foreldre nå mottar hjemmebesøk fra helsestasjonen. SSB publiserte tall i sommer som viser at siden 2011 har andelen som har fått hjemmebesøk, økte jevnt fra 78 til 83 prosent. Regjeringen vil følge den videre utviklingen i tjenesten nøye. I tillegg forventer jeg at helseforetakene har en dialog med kommunene, slik at de forsikrer seg om at tilbudet i kommunen er godt nok for nyfødte og nybakte mødre som utskrives til hjemmet.