Skriftlig spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1430 (2015-2016)
Innlevert: 09.08.2016
Sendt: 09.08.2016
Besvart: 16.08.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Hårek Elvenes (H)

Spørsmål

Hårek Elvenes (H): Hvordan vil statsråden sikre at straffedømte fremmedkrigere ikke får mulighet til å radikalisere medfanger, og rekruttere terrorister under soning?

Begrunnelse

To menn fra Østfold er i Oslo tingrett nylig dømt til 6 og 7,5 års fengsel for å ha deltatt i terrororganisasjonen IS i Syria og for å ha planlagt terror. I flere medier i mai uttalte PST-sjef Benedicte Bjørnland at PST frykter at hjemvendte fremmedkrigere kan radikalisere medfanger og rekruttere terrorister under soning.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg er veldig opptatt av at Kriminalomsorgen har de nødvendige virkemidlene til å hindre at straffedømte fremmedkrigere får mulighet til å radikalisere medfanger. Det mener jeg etaten har i dag.

Kriminalomsorgen har flere virkemidler for å hindre at dømte fremmedkrigere får muligheten til å påvirke andre innsatte. Sikkerheten har høyeste prioritet i fengslene og de tilsatte har god kompetanse og oversikt over fangemiljøene.

Risikoen for at dømte fremmedkrigere skal radikalisere medfanger blir nøye vurdert ved valg av soningssted. Kriminalomsorgen har vide fullmakter til å flytte innsatte til andre fengsler dersom det viser seg å være nødvendig. Kriminalomsorgen kan også isolere enkeltinnsatte dersom de utgjør en trussel for å radikalisere medfanger.

Gjennom regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme har kriminalomsorgen etablert en mentorordning for domfelte som er i faresonen for radikalisering. Handlingsplanen har også sørget for styrket opplæring og kunnskap om radikalisering og voldelig ekstremisme i kriminalomsorgen. Dette gjelder både i grunnutdanningen av nye fengselsbetjenter samt opplæring av nøkkelpersonell. Det er bevilget midler over statsbudsjettet for å sikre at kriminalomsorgen har ressurser til å gjennomføre tiltakene.

Det er allerede etablert gode rutiner med utveksling av informasjon mellom kriminalomsorgen og politiet gjennom infoflytsystemet. Dermed får både kriminalomsorgen og politiet gjensidig tilgang til informasjon for å kunne håndtere risikopersoner.

Jeg vil imidlertid følge utviklingen på området nøye fremover og fortløpende vurdere nye hensiktsmessige tiltak.