Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1432 (2015-2016)
Innlevert: 09.08.2016
Sendt: 10.08.2016
Besvart: 18.08.2016 av landbruks- og matminister Jon Georg Dale

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): I henhold til artikkel 19 skal Norge og Den europeiske union (EU) gjensidig gi hverandre tollfrie kvoter på visse mengder basislandbruksprodukter. Når EU forminskes som følge av brexit, vil det være naturlig å redusere kvotene forholdsmessig for eksempel etter brutto nasjonalprodukt (BNP). Storbritannia stod for ca. 17 % av EUs BNP i 2015.
Vil landbruksministeren ta initiativ til å endre norske forhandlingsposisjoner da et av EUs største medlemsland nå har varslet at de vil melde seg ut av EU?

Begrunnelse

Når Storbritannia forlater EU, vil Norge miste tilgangen til det britiske markedet gjennom EØS-avtalen. De tollfrie kvotene på landbruksprodukter er for alle praktiske formål en motytelse Norge gir for markedstilgangen gjennom EØS-avtalen all den tid Norge i liten grad utnytter sine tilsvarende tollfrie kvoter i EU. Når tilgangen reduseres gjennom brexit, er det naturlig at prisen som betales, kuttes tilsvarende.

Det er også slik at Norge mest trolig vil komme til å inngå en eller annen form for handelsavtale med Storbritannia, enten direkte eller indirekte. Storbritannia vil som del av en slik avtale kunne komme til å kreve tilgang til å eksportere landbruksprodukter til Norge. Dersom kvotene EU har i Norge ikke reduseres samtidig som Storbritannia her gis innrømmelser, vil dette innebære at Norge vil måtte betale en høyere pris for den samlede markedstilgangen enn tilfellet er i dag. Det forutsettes at statsråden og regjeringen gjør hva den kan for å hevde norske interesser og følgelig tar grep for å påse at Norges handelsvilkår ikke forverres på denne eller andre måter.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: I medhald av artikkel 19 i EØS-avtala skal Noreg og EU møtast for å gjennomgå vilkåra for handel med basis landbruksvarer med sikte på ei gradvis liberalisering. Forhandlingane skal skje innanfor rammene av partane sin respektive landbrukspolitikk, og vidare reduksjonar av handelshindringar skal skje på gjensidig fordelaktig basis.

Noreg og EU har tidligare inngått to avtaler om auka handel med landbruksvarer i medhald av artikkel 19, i 2003 og sist i 2010 med iverksetjing frå 2012. I 2015 starta nye forhandlingar etter artikkel 19. Det har til no vore tre forhandlingsmøter, det siste var 5. april. Det er ikkje avtalt dato for nytt forhandlingsmøte med EU.

Storbritannia og EU står overfor krevjande avklaringar knytt til utmeldinga, og det vil mellom anna vere ei lang rekke spørsmål òg på det handelspolitiske området.

I lys av dette og der situasjonen ikkje er avklara korkje formelt eller faktisk, samt av omsyn til artikkel 19-forhandlingane sjølve, kan eg ikkje kommentere detaljar i det norske opplegget for forhandlingane på det noverande tidspunktet.

Vår haldning i artikkel 19-forhandlingane vil framleis vere å finne konstruktive løysingar som legg til rette for auka handel, samstundes som vi tek vare på viktige norske landbruksinteresser.

Regjeringa har dessutan sett i gang eit breitt analysearbeid for å sjå på Noregs tilhøve til Storbritannia og kva for konsekvensar den britiske utmeldinga av EU vil ha for vårt samarbeid. Før sommaren blei det nedsett ei interdepartemental arbeidsgruppe på høgt embetsnivå under leiing av Utanriksdepartementet. Arbeidsgruppa har medlemmer frå alle departementa. Gruppa skal følgje forhandlingane mellom EU og Storbritannia og gi innspel til regjeringa om korleis norske interesser best kan varetakast.