Skriftlig spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan (KrF) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1435 (2015-2016)
Innlevert: 10.08.2016
Sendt: 11.08.2016
Besvart: 19.08.2016 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Hans Fredrik Grøvan (KrF)

Spørsmål

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Klima- og miljøvernministeren vil prisverdig omstille Norge til et lavutslippssamfunn gjennom å skape ny grønn konkurransekraft for Norge, VG 27.07.2016. Dette skal skje gjennom bl.a. reduksjon av CO2 og NOX fra biler, samt finne gode null- lavutslippsløsninger for vare- og tungtrafikk.
Vil statsråden på denne bakgrunn vurdere tiltak for å redusere den unødige avfallstransporten til Sverige, som hemmer material- og energigjenvinning i Norge, og ønsker statsråden egen stortingsmelding for avfall?

Begrunnelse

Sydsvenska Dagbladet skriver 3.mai i år at den svenske avfallsimporten er mer enn tredoblet de siste tre år, og at Norge står for mer enn halvparten - tilsvarende 60.000 trailere årlig. Tallmaterialet henviser til statistikk fra Naturvårdsverket - det svenske Miljødirektoratet. Den norske avfallseksporten stopper motivasjonen til å materialgjenvinne i Norge, kommenterer Avfall Norge og viser til at det er billigere å brenne i Sverige enn å materialgjenvinne i Norge.

Stortinget anmodet om egen stortingsmelding 12.desember 2015 der det het:

"Komiteen mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av norsk avfallspolitikk i lys av de utfordringer vi har med avfallseksport, økte materialgjenvinningskrav og de forpliktelser vi vil møte ved en mer offensiv politikk fra EU, og ber derfor regjeringen legge frem en melding om avfallspolitikken og den sirkulære økonomien."

Etter at stortingets anmodning om avfallsmelding kom, opplever representanter for material- og energigjenvinningsbransjen i Norge at lite har skjedd i sakens anledning. Den negative utviklingen i norsk materialgjenvinning ser ut til å fortsette. I 2008 var materialgjenvinningsgraden 44 %. Siste tall fra Miljødirektoratet viser fallende tall, knappe 37 %. Dette skyldes bl.a.at Norge har spesielt dårlige vilkår for energigjenvinning i Norden, skriver Thema Consulting Group i en rapport statssekretær Lars A. Lunde mottok 24.mai 2016.
Rapporten "Operasjonalisering av EUs nærhetsprinsipp" er skrevet på oppdrag av flere norske gjenvinningsselskaper. Rapporten sammenligner de næringspolitiske rammevilkårene energigjenvinningsbransjen har i de ulike nordiske land. Den slår fast at Norge har størst eksport, lavest materialgjenvinning og klart dårligst konkurransevilkår sammenliknet med de nordiske landene. Rapporten anbefaler derfor at Norge innfører samme rammevilkår som Finland, der flere krav som stimulerer til nasjonal materialgjenvinning må innfris før eksporttillatelse gis. Norges og Finlands situasjon med fjernvarme og energigjenvinning under utbygging er sammenlignbare. Rapporten er juridisk kvalitetessikret av prof. Eivind Hjelmeng ved juridisk fakultet, Universitetet i Oslo.
60.000 avfallstrailere til Sverige tilsvarer 1,2 mill. tonn avfall årlig. Det er et stort potensiale for mer klima- og miljøvennlig fjernvarme i Norge, grunnet stor befolkningsvekst i de større byene. Det norske avfallet vil gi en besparelse på ca. 600 kg CO2 pr. tonn, tilsvarende vel 720.000 tonn årlig - under forutsetning av at svenskene hentet avfall hos deponiland i stedet for i Norge.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Synet på avfall er i endring, med stadig sterkere vekt på å forebygge avfall, ta ut ressursene i avfallet og å utnytte avfallsprodukter og biprodukter. Dette er utfordrende, men gir også muligheter. Europakommisjonens arbeid med sirkulær økonomi og endringene som diskuteres i EU, fremhever økt materialgjenvinning som et viktig grunnlag. Det vil være viktig også i Norge, og jeg er opptatt av at vi skal ha en avfallspolitikk som bygger opp om en sirkulær økonomi, og som fremmer grønn innovasjon.
Avfall er en ressurs som fritt selges i et europeisk marked. Norske aktører både eksporterer og importerer avfall til materialgjenvinning, energiutnyttelse og sluttbehandling. Avfallet importeres og eksporteres gjennom flere ulike avfallsstrømmer, avhengig av typen avfall og hva avfallet skal brukes til. Norske kommuner står fritt til å behandle avfall selv, kjøpe behandlingsløsninger i et internasjonalt marked, eller tildele enerett til behandling til egne anlegg. Flere kommuner velger å sende avfallet til Sverige til forbrenning.
Miljødirektoratet vurderer at praksisen og regelverket Norge har i dag bidrar til å sørge for et integrert og tilstrekkelig nett av gjenvinnings- og sluttbehandlingsanlegg for avfall, og til at Norge når fastsatte mål i miljøpolitikken.
I EUs arbeid med sirkulær økonomi og ressurseffektivitet, er avfallspolitikken sentral.
Europakommisjonens handlingsplan for en sirkulær økonomi peker på behovet for å vurdere hele verdikjeden – fra produktdesign via ombruk, reparasjon, materialgjenvinning og bruk av avfalls- og biprodukter i annen produksjon til avfall – for å underbygge og utvikle en sirkulær økonomi. Høy grad av innsamling og materialgjenvinning er viktige elementer.
Norge og EU har i stor grad felles regelverk på avfallsområdet, og det er derfor viktig at vi vurderer EUs planer for en sirkulær økonomi med mål og virkemidler i avfallspolitikken fram mot 2030. Disse forslagene behandles nå i EUs organer, og vi vil følge nøye med og formidle vårt syn til Europakommisjonen og Europaparlamentet.
Det er et sentralt poeng at den sirkulære økonomien skal bidra til å nå viktige miljømål. Norge deler disse målene med EU-landene.
Stortinget har anmodet Regjeringen om å lage en stortingsmelding om avfallspolitikk og den sirkulære økonomien. Regjeringen vil utarbeide en melding som skal legges fram for Stortinget. Å sikre at avfallspolitikken bidrar til en sirkulær økonomi, blant annet gjennom økt materialgjenvinning, vil være et sentralt element i denne meldingen.