Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1444 (2015-2016)
Innlevert: 12.08.2016
Sendt: 15.08.2016
Besvart: 23.08.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden gi svar på kva føringar som blir gitt til helseføretaka når det gjeld å sende rekning på keisersnitt og anna fødetilbod, til kvinner som ikkje har sine juridiske papir i orden med omsyn til lovleg opphald, kor mange slike faktura dei ulike helseføretaka har sendt siste åra og om regjering vil endre lov og forskrift for å sikre alle barn rett til eit forsvarleg fødetilbod, uavhengig av betalingsevna til foreldra?

Begrunnelse

Viser til Bergens Tidende sitt oppslag 7/7-16 om foreldra til Keziah på Laksevåg i Bergen som fikk ei kostbar keisersnittrekning frå Haukeland Universitetssjukehus, som familien ikkje hadde moglegheit til å betale. Mora hadde på fødetidspunktet ikkje sine juridiske papir i orden, men faren og dermed det ventande barnet, var norske statsborgarar. Saka løyste seg og fakturaen blei trekt tilbake, men advokaten som representerer familien fortalte om mange liknande saker, som ikkje kjem i media.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Innledningsvis vil jeg understreke at dagens regelverk gir personer uten fast opphold i Norge rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som ikke kan vente. Det betyr at alle gravide som oppholder seg i Norge har rett til nødvendig helsehjelp før og etter fødsel, herunder svangerskaps- og barselomsorg. Dette fremkommer av forskrift av 16.12.2011 nr. 1255 om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket og departementets Rundskriv I-5/2011 Helsehjelp til personer uten fast opphold i riket og personer uten lovlig opphold. I tillegg har departementet i Rundskriv I-2/2008 Utgifter ved helsehjelp i norske helseinstitusjoner under den offentlige spesialisthelsetjeneste, blant annet for personer som ikke er bosatt i Norge gitt nærmere veiledning om betalingsspørsmål.
Når det gjelder spørsmålet om betaling er hovedregelen at pasienter som ikke har bosted i riket selv må dekke sine behandlings- og forpleiningsutgifter med mindre de er medlemmer av folketrygden eller stønadsberettiget i henhold til avtale med annen stat. Dersom pasienten ikke kan dekke utgiftene selv, må helseinstitusjonen eller tjenesteyteren dekke utgiftene.
Et barn som fødes i Norge kan etter omstendighetene anses som medlem i folketrygden som bosatt allerede fra fødselen av, selv om barnets mor ikke er bosatt i Norge. Dette kan være aktuelt hvis en av foreldrene er norsk statsborger. I slike tilfeller får barnet automatisk norsk statsborgerskap ved fødsel og har på dette grunnlaget lovlig opphold i Norge. Det lovlige oppholdet kan etter en konkret vurdering danne grunnlag for medlemskap i folketrygden, og barnet vil kunne anses å ha fast bosted i Norge. Utgifter knyttet til barnet i forbindelse med fødselen skal i disse tilfellene dekkes av det regionale helseforetaket på ordinær måte. Det vil innebære at regningen for fødselen blir delt. Mor vil måtte betale for helsehjelpen hun har mottatt i forbindelse med fødselen, mens det regionale helseforetaket belastes utgiftene knyttet til den helsehjelpen barnet mottar etter fødselen. Departementet har i brev fra oktober 2015 til Helsedirektoratet, som har fortolkningsansvaret for helselovgivningen, presisert dette.
I oktober 2015 sendte departementet også brev til de regionale og lokale helseforetakene hvor det bl.a. ble gitt en nærmere veiledning om betalingsreglene. Departementet viste her til Norges forpliktelser etter internasjonale menneskerettighets-konvensjoner som innebærer et krav om effektiv gjennomføring og reell tilgjengelighet til helsehjelp for personer som oppholder seg i riket. Departementet ga her uttrykk for pasientens evne til å betale for øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som ikke kan vente, ikke bør tas opp før slik hjelp ytes, men bør vurderes i etterkant. Det er fremhevet i brevet at dette blant annet vil gjelde ved fødselshjelp. Også i rundskrivet fra 2011 har departementet uttalt at sykehusene ikke kan kreve forhåndsbetaling for øyeblikkelig hjelp eller helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten som ikke kan vente.
Når det gjelder antall fakturaer sendt av de ulike helseforetakene de siste årene, har jeg innhentet informasjon fra de regionale helseforetakene. Tilbakemeldingene viser at det ikke er mulig å oppgi tall på hvor mange fakturaer som er sendt ut de siste årene til kvinner som ikke har sine juridiske papirer i orden når det gjelder lovlig opphold. Dette fordi disse kvinnene kommer i kategorien selvbetalende, og det er mange ulike årsaker til at pasienter kommer i denne kategorien. Tilbakemeldingen viser imidlertid at det er noe ulik praksis blant helseforetakene når det gjelder forsøk på innkreving av betaling fra personer som er i kategorien selvbetalende.
Jeg mener at dagens regelverk sikrer alle barn rett til et forsvarlig fødetilbud uavhengig av betalingsevnen til foreldrene, men jeg vil vurdere behovet for å presisere hvordan regelverket er å forstå.
Til orientering er departementet i ferd med å oppdatere Rundskriv I-2/2008 Utgifter ved helsehjelp i norske helseinstitusjoner under den offentlige spesialisthelsetjeneste, blant annet for personer som ikke er bosatt i Norge. Departementet tar her sikte på å klargjøre enkelte forhold knyttet til betalingsspørsmål, herunder betaling for fødsel.
Dersom jeg gjennom arbeidet med oppdateringen av rundskrivet ser at regelverket kan fremstå som uklart vil jeg vurdere behovet for endringer eller presiseringer av regelverket.