Skriftlig spørsmål fra Eirik Sivertsen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1453 (2015-2016)
Innlevert: 16.08.2016
Sendt: 16.08.2016
Besvart: 24.08.2016 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Eirik Sivertsen (A)

Spørsmål

Eirik Sivertsen (A): Hvorfor ble ikke Stortinget orientert om dette i statsbudsjettene for 2015 og 2016, hvilke vurderinger gjør statsråden av situasjonen og er han enig med Luftfartstilsynet i at dette ikke er en bærekraftig situasjon?

Begrunnelse

I Bergens Tidende i dag vises det til at ressurssituasjonen i Luftfartstilsynet ikke er bærekraftig på sikt og at oppgavene ikke blir fullt ut løst. Det fremkommer også opplysninger om at Luftfartstilsynet over tid har rapportert om manglende ressurser til departementet.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Det er regjeringens klare målsetning at det skal være trygt å ferdes i vårt land, til sjøs, på land og i luften. Regjeringen har derfor kraftig økt satsingen på utbedring av infrastrukturen, både gjennom vedlikehold og nybygging. Det brukes store midler på fornyelse av transportmateriell og opplæring av personell. Tilsynsvirksomheten er en viktig del av denne helheten. Vi trenger kompetente personer og organisasjoner som kan sjekke at lover og regler etterfølges. Departementet jobber godt og konstruktivt med våre tilsyn og med Statens Havarikommisjon. Luftfartstilsynet var for øvrig en av de første som jeg avla besøk etter regjeringsskiftet i 2013.
I begrunnelsen for spørsmålet refererer representanten Sivertsen til oppslag i Bergens Tidende, hvor det hevdes at ressurssituasjonen i Luftfartstilsynet ikke er bærekraftig på sikt, og at oppgavene ikke blir fullt ut løst. Det vises i begrunnelsen også til at det fremkommer opplysninger om at Luftfartstilsynet over tid har rapportert om manglende ressurser til departementet. La meg da minne om at Luftfartstilsynets direktør i samme avis har tilbakevist avisens påstander, og har i et innlegg skrevet "Sikkerheten i norsk luftfart er god. Det er trygt å fly i Norge. Luftfartstilsynet er ikke bekymret over flysikkerheten." Og "I saken skapes det et inntrykk av at knappe ressurser har ført til at Luftfartstilsynet ikke har kunnet utføre et tilstrekkelig antall tilsyn, og at sikkerheten i luftfarten dermed har vært truet. Det blir sterkt misvisende."
Samferdselsdepartementet har en tett etatsstyringsdialog med Luftfartstilsynet, blant annet om ressurser, aktiviteter og resultater. Etatsstyringsdialogen har også omhandlet Luftfartstilsynets arbeid med effektivisering. Jeg har ikke vurdert det slik at Luftfartstilsynet ikke har hatt ressurser til å opprettholde sin virksomhet på et forsvarlig nivå. Det samme synet bekrefter tilsynets direktør i sitt innlegg. Luftfartstilsynet mener de har et godt grep om å kontrollere flysikkerheten og at det er trygt å fly i Norge. Samtidig har Luftfartstilsynet formidlet i sin rapportering til Samferdselsdepartementet at virksomheten ikke er bærekraftig på sikt. Luftfartstilsynet har i 2016 igangsatt en gjennomgang av sin virksomhet for å se om tilsynet kan utføre sine oppgaver på en enda bedre og mer effektiv måte. Luftfartstilsynet vil også sette i verk digitaliseringstiltak som vil effektivisere flere av arbeidsprosessene.
Jeg har full tillit til Luftfartstilsynet og tilsynets prioriteringer. Luftfartstilsynet arbeider hver dag tett med luftfartsnæringen og har en risikobasert tilnærming i sitt tilsynsarbeid. Det vil si at de konsentrerer innsatsen der tilsynet anser sikkerhetsgevinsten for å være størst. Antall tilsyn er kun én del av arbeidet med flysikkerheten. Luftfartstilsynet legger også mye arbeid ned i formidling av flysikkerhet og sikkerhetskultur og i gjennomføring og videreutvikling av regelverk.
Luftfartstilsynet har informert meg om at flysikkerheten i Norge er tilfredsstillende. Luftfartstilsynet baserer dette på statistikk, rapportering av hendelser og ulykker, tilsynsvirksomhet og øvrige analyser. 2015 hadde det laveste antall ulykker i perioden 2010-2015. På noen områder ser Luftfartstilsynet likevel utfordringer, særlig for helikopter-operasjoner som utføres i innlandet og for allmennflygning. Luftfartstilsynet setter i verk tiltak for å kompensere for disse utfordringene.
La meg også minne om at dagens regjering har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som omfatter både departementer og offentlige etater. Reformen har støtte i et flertall på Stortinget, og de siste årene har stortingsflertallet også økt innsparingen fra reformen sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Reformen bidrar til omstilling og effektivisering av offentlig sektor. Reformen utgjør en del av grunnlaget for at Luftfartstilsynet har satt i gang med en omstillingsprosess mot et mer tilpasset og effektivt tilsyn.
Videre ble Stortinget i forbindelse med Prop. 1 S (2014-2015) for Samferdselsdepartementet orientert om at Samferdselsdepartementet hadde satt i gang en sammenlignende studie (benchmarking) av Luftfartstilsynet. Utredningen ble gjennomført av Integra A/S, som leverte sin rapport 11. august 2015. Funnene i rapporten viser at Luftfartstilsynet driver sin virksomhet med om lag samme kostnadseffektivitet som sammenlignbare tilsyn. Rapporten peker samtidig på en del områder der det kan være rom for forbedringer. Samferdselsdepartementet følger opp funnene i studien gjennom etatsstyringen av Luftfartstilsynet. Benchmarkingen utgjør også en del av grunnlaget for at Luftfartstilsynet har satt i gang en omstillings- og effektiviseringsprosess. I statsbudsjettet for 2016 ble Stortinget informert om at Luftfartstilsynet arbeider med effektivisering.
Jeg føler meg derfor trygg på at Luftfartstilsynet vil kunne utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte også i årene som kommer.